En dytt i riktig retning (Vårt Land)
Vil Somalia få innvilget gjeldsslette før det er for sent?
På tidlig 2000-tall kvalifiserte Somalia for gjeldsslette sammen med 39 andre land. 36 land gjennomførte det såkalte Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) og mottok til sammen 76 milliarder dollar i slette. Med denne hjelpen kom mange forgjeldede utviklingsland seg på beina igjen og kunne på nytt benytte offentlige ressurser på tjenester som helse og utdanning, framfor å måtte bruke alle inntekter på betjening av statlig gjeld.
Statsadministrasjon
På grunn av Somalias manglende sentraladministrasjon på denne tiden kunne imidlertid landet ikke motta gjeldsslette, all den tid det ikke fantes en statlig motpart å innvilge gjeldsslette til for det internasjonale samfunnet.
De senere årene har dette forandret seg. Somalia har for første gang på rundt 30 år en fungerende statsadministrasjon – sågar med flere nordmenn i ledelsen. Statsminister Hassan Ali Khaire er en av disse. Han har tidligere bodd mange år i Norge etter at han kom til landet som flyktning på slutten av 80-tallet. Khaire har tidligere jobbet som regionaldirektør for Flyktninghjelpen på Afrikas horn, for å nevne noe.
Den nye sentraladministrasjonen nyter stor tillit i det internasjonale samfunnet. Igjen har spørsmålet om gjeldsslette kommet høyt på dagsordenen. Både kreditorland og de internasjonale finansinstitusjonene Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og Verdensbanken er nå positivt innstilt til at opptak i gjeldssletteprogrammet HIPC kan stå for døren for Somalia.
Ny gjeldskrise
På grunn av Somalias manglende sentraladministrasjon på denne tiden kunne imidlertid landet ikke motta gjeldsslette, all den tid det ikke fantes en statlig motpart å innvilge gjeldsslette til for det internasjonale samfunnet.
De senere årene har dette forandret seg. Somalia har for første gang på rundt 30 år en fungerende statsadministrasjon – sågar med flere nordmenn i ledelsen. Statsminister Hassan Ali Khaire er en av disse. Han har tidligere bodd mange år i Norge etter at han kom til landet som flyktning på slutten av 80-tallet. Khaire har tidligere jobbet som regionaldirektør for Flyktninghjelpen på Afrikas horn, for å nevne noe.
Den nye sentraladministrasjonen nyter stor tillit i det internasjonale samfunnet. Igjen har spørsmålet om gjeldsslette kommet høyt på dagsordenen. Både kreditorland og de internasjonale finansinstitusjonene Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og Verdensbanken er nå positivt innstilt til at opptak i gjeldssletteprogrammet HIPC kan stå for døren for
Somalia.
Ny gjeldskrise
Imidlertid er det noen utfordringer som kan stå i veien. Blant annet er det slik at mange av de andre landene som allerede har gjennomgått HIPC dessverre på nytt er i – eller på vei inn i – gjeldskrise. Dette skyldes en kombinasjon av manglende globale systemer for ansvarlig långivning og lånopptak kombinert med svært enkel tilgang på billige lån i årene etter finanskrisen.
32 av 70 lavinntektsland er ifølge IMF nå i denne kategorien. At så mange utviklingsland på kort tid på nytt har pådratt seg ikke-bærekraftig gjeld kan gjøre IMF mer tilbakeholdne med å innvilge slette for Somalia. Likevel er Somalia nå i den gunstige posisjonen at de kan lære av historien og unngå de samme fallgruvene dersom det settes opp tilstrekkelig robuste systemer for å sikre ansvarlig lånopptak i årene som kommer.
Dersom Somalia får slettet den 4,6 milliarder dollar store statsgjelden, vil dette umiddelbart utløse store muligheter for offentlige investeringer som vil styrke myndighetenes handlingsrom. Med gjeldsslette vil landet på nytt kunne få tilgang til offisielle bistandsmidler og lån med gunstige betingelser fra de internasjonale finansinstitusjonene – midler som kan investeres i tiltak som helse, utdanning, sikkerhet og jobbskaping. Omlag halvparten av Somalias befolkning lever i dag under fattigdomsgrensen, så økonomiske tiltak er sårt tiltrengte.
Skjør utvikling
I løpet av året skal Det Internasjonale Pengefondet evaluere Somalias framgang for å vurdere om de er klare for å motta gjeldsslette. Denne avgjørelsen vil være svært avgjørende for Somalia all den tid den positive utviklingen også kan være skjør, gitt landets nære historie. Å kunne understøtte de positive synergiene som foregår med nye investeringer vil kunne gjøre den positive utviklingen mer robust. Gjeldsslette for Somalia har vært et mye diskutert tema under IMF og Verdensbankens vårmøter i Washington uka før påske.
Norge er en viktig støttespiller for Somalia. Blant annet har Stortinget bestemt at Somalia skal være et av Norges partnerland for norsk utviklingspolitikk. Den norske utviklingsministeren Dag-Inge Ulstein har også hatt møte med statsminister Khaire under IMF og Verdensbankens vårmøter i Washington.
Vi håper Norge vil fortsette å støtte gjeldsslette for Somalia i internasjonale fora og at dette arbeidet krones med innvilgelse i den nærmeste framtid. Det moralske og humanitære behovet for gjeldsslette for Somalia er stort.