Krever korona-gjeldsslette for utviklingsland

Korona-krisen kan utløse et statlig konkursskred for utviklingsland

Allerede før epidemien var 34 av 73 lavinntektsland i gjeldskrise eller i høy risiko for krise. Denne situasjonen forverres nå raskt. Inntekter uteblir når den globale handelen går i dvalemodus. Samtidig øker utgiftene til gjeldsnedbetaling gjennom høyere renter for mange utviklingsland. UNDP advarer om at halvparten av alle arbeidsplasser på det afrikanske kontinentet kan gå tapt.

- Nå trengs umiddelbare tiltak for å hindre en dobbelt katastrofe i utviklingsland. I flere år har mange utviklingsland brukt altfor mye penger på gjeldsbetjening, samtidig som offentlig pengebruk på helse har falt markant. En umiddelbar sletting av løpende betalinger ut året kan effektivt føre pengene til de som trenger det mest. Krisefinansiering gitt som lån vil føre til større økonomiske problemer på sikt, sier Henrik Mathias Hvaal, daglig leder i SLUG.

Opp mot 50 milliarder dollar kan frigjøres til kampen mot COVID-19

Lavinntektsland er i 2020 og 2021 forventet å bruke henholdsvis 25.5 og 24.9 milliarder dollar på gjeldsnedbetalinger til andre myndigheter, multilaterale institusjoner og private långivere. En sletting av disse gjeldsnedbetalingene vil kunne frigjøre store ressurser som kan brukes til å redde liv nå og i fremtiden.

- Hele verden står overfor en helsekrise, og milliarder av barn og voksne vil bli rammet av de alvorlige sosiale og økonomiske konsekvensene. Gjeldslette er viktig nå for å gi utviklingsland økt økonomisk handlingsrom til å beskytte og styrke helseapparatet, og få på plass økonomiske sikkerhetsnett for de mest sårbare barna og familiene. Det er et tiltak som vil bidra til å redde liv og innfri barns rettigheter, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Krisefinansiering må ikke dytte land nærmere gjeldskriser

IMF og Verdensbanken har tatt til orde for et gjeldsmoratorium til de fattigste landene, slik at gjeld til offentlige långivere settes på vent. Samtidig er pandemien forventet å vare lenge, og en utsettelse løser ikke problemet. Organisasjonene bak oppropet understreker at en gjeldsslette må gjelde alle långivere, både bilaterale, multilaterale og private, slik at penger som utløses fra gjeldsslette går til COVID-19 respons og ikke til å betale ned andre lån. I tillegg er det avgjørende at ny finansiering til utviklingsland ikke bidrar til at flere land dyttes nærmere gjeldskriser.

- Full sletting av utviklingslands gjeldsnedbetalinger for 2020 er nå helt nødvendig. Samtidig vil mange utviklingsland trenge ekstra krisefinansiering for å håndtere koronakrisen, da er det avgjørende at slik finansiering ikke dytter land nærmere en gjeldskrise. På sikt trenger vi en helhetlig, rettferdig ordning for å løse gjeldskriser og restrukturere gjeld, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær Kirkens Nødhjelp

Øvrig informasjon:

· 108 organisasjoner og sivilsamfunnsnettverk har så langt gitt sin støtte til oppropet, blant annet nettverkene African Forum and Network on Debt and Development (Afrodad), Asian Peoples’ Movement on Debt and Development (APMDD), Latin American Network on Debt, Development and Rights (Latindadd) and European Network on Debt and Development (Eurodad). Andre organisasjoner inkluderer Jubilee Debt Campaign Storbritannia, USA og Tyskland, Oxfam, ActionAid International, ONE, Cafod, Save the Children og Global Justice Now, så vel som Mozambique Budget Monitoring Forum, Budget Advocacy Network in Sierra Leone og CUTS International, Zambia.

· Afrikanske finansministere har bedt om en utsettelse av alle rentebetalinger i 2020, og alle avdrag- og rentebetalinger for sårbare stater.

· Både FNs generalsekretær, UNCTAD, Pakistans og Etiopias statsministere, Ecuadors congress og Vatikan-kardinalen Luis Antonia Tagle har alle bedt om handling på gjeldsslette.

Hele brevet, samt oversikt over tilsluttede nettverk og organisasjoner, ligger her: https://jubileedebt.org.uk/a-d...