Innspill til Stortingets årlige behandling av Oljefondsmeldingen

Høringsnotat, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk til Stortingsmelding 24 (2020-2021) og NOU 7:2020

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 24 (2020-2021) og Etikkutvalgets NOU 7:2020 «Verdier og ansvar». Vi registrerer at Mestad-utvalget har tolket det som utenfor sitt mandat å vurdere den etiske forvaltningen av Oljefondet i bred forstand og avgrenset fokuset til Retningslinjer for observasjon og utelukkelse. Vi mener det også er nødvendig å diskutere ulike aspekter ved fondets systemer for nødvendig aktsomhet som ligger utenfor utvalgets mandat og kommer derfor i tillegg med innspill på disse.

Statsobligasjoner

SLUG har fulgt arbeidet med opprettelsen av systemet for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner tett. I årene 2016-2019 ble det opprettet et system der Norges Banks hovedstyre nå godkjenner utstedere av statsobligasjoner (§ 3-10 (1)) basert på en konkret og relativ fyldig rutine, i referanse til UNCTADs prinsipper for ansvarlig långivning og lånopptak. At ansvarligheten gjennom investeringer i statsobligasjoner er vesentlig styrket de senere årene er et stort framskritt. Det er også flott at det har vært mulig å enes om et system som styrker ansvarligheten på tross av at det fortsatt finnes delte meninger rundt hvorvidt den etiske profilen kan og bør styrkes ytterligere.

Det er imidlertid noe sårbart at denne rutinen kun er en intern instruks. Innholdet kan være gjenstand for endringer etter NBIMs forgodtbefinnende. Den tverrpolitiske konsensusen som rutinen er tuftet på bør nedfelles eksplisitt i NBIMs mandat slik at ikke rutinens intensjon kan endres vesentlig uten politisk diskusjon. Da systemet ble vedtatt var det enighet om at rutinen burde ivareta krav til aktsomhet fra utsteders side og at utførelsen av nødvendig aktsomhet fra fondets side avhenger av tilstrekkelig informasjonstilgang, for en grundig vurdering av finansiell risiko. SLUG anbefaler derfor følgende formulering i NBIMs mandat:

§ 3-10. Godkjenning av instrumenter og investeringsgjennomgang

(1) «For investeringer i statsobligasjoner skal hovedstyret godkjenne alle utstederland».

SLUGs foreslåtte tillegg til denne setningen er:

«For investeringer i statsobligasjoner skal hovedstyret godkjenne alle utstederland i henhold til bestemmelser nedfelt i «Rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner» som krever aktsomhet og forutsetter informasjonstilgang»

Utviklingen av systemet for ansvarlig långivning har gjort Statens Pensjonsfond Utland (SPU) til en ledende fondsforvalter når det kommer til ansvarlig långivning og lånopptak globalt. I kjølvannet av koronakrisen vil en rekke land dessverre oppleve gjeldskriser. Den globale gjeldsveksten var rekordhøy i tiden som ledet opp mot pandemien og dette gjorde mange land svært sårbare for økonomiske tilbakeslag. På grunn av fondets gode rutiner for nødvendig aktsomhet i långivning er SPU i liten grad eksponert mot markeder som i tiden fremover vil oppleve gjeldskriser. Dette viser at ansvarlig långivning er rett strategi både etisk og finansielt.

Indeksbasert risikofiltrering

Flere ulike aktører har tatt til orde for at det er tid for å ta fondets ansvarlighetsarbeid et skritt videre ved å rette fokuset mot forhåndsfiltrering. Dette stiller SLUG seg bak. Systemet for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner er per i dag en av de mest utviklede formene for forhåndsfiltrering i fondets portefølje. SLUG mener at det kan være nyttig å se til rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner når man eventuelt ser på muligheten for å i større grad foreta en forhåndsfiltrering av andre markeder eller sektorer.

En form for forhåndsfiltrering SLUG ser nytteverdien av hadde vært å erstatte eksisterende aksjeindeks med en indeks som er filtrert etter bærekrafts- og ansvarlighetskriterier (Environmental, Social & Governance – ESG). Dette kunne vært et godt tilskudd til det aktsomhetsarbeidet Norges Bank allerede utfører. ESG-indekser basert på selskapers egne rapporteringer av overholdelse av standarder for ansvarlighet gir mulighet for å filtrere inn selskaper som har en tilstrekkelig fyldig rapportering på relevante indikatorer som oppfyller krav til nødvendig aktsomhet. Eksisterende indekser gir også mulighet for å filtrere inn et bredt utvalg av ansvarlige selskaper og slik fortsatt ivareta en god risikospredning.

Selskaper som rapporterer utilstrekkelig på ansvarlighetsforpliktelser blir således ikke attraktive investeringsobjekter. For selskaper som forbedrer sin rapportering vil muligheten for å tas inn i indeksen være en tilgjengelig gulrot. Slik kan SPU både være med å skape insentiver for styrking av nødvendig aktsomhet og avlaste Etikkrådets og fondets øvrige ansvarlighetsarbeid. Når selskaper har gått gjennom en bred førstegangsfiltrering vil det være mindre krevende å luke ut selskaper som allikevel viser seg å prestere dårlig på finansiell risiko og/eller bryter fondets retningslinjer for observasjon og utelukkelse. SLUG mener at det er bra at Mestad-utvalget trekker fram at det er viktig å se fondets ulike virkemidler i sammenheng, og mener dette vil kunne bidra til en vesentlig styrking og effektivisering av fondets ansvarlighetsarbeid. Slike indekser har imidlertid begrenset treffsikkerhet, slik utvalget også påpeker, all den tid de baserer seg på selskapers egen rapportering. Videreføring av eksisterende ansvarlighetsarbeid vil derfor fortsatt være nødvendig dersom om en slik indeksfiltrering eventuelt innføres. Det finnes ulike leverandører av slike indekser og disse benyttes allerede av store institusjonelle investorer, som KLP. Eksisterende indekser kan byttes ut med slike risikofiltrerte indekser uten stor variasjon i kostnad.

Credit Suisse

SPU er en av de største eierne i den sveitsiske storbanken Credit Suisses (CS) som er involvert, blant annet, i en låneskandale som i stor grad har bidratt til gjeldskrisen Mosambik er inne i. I tilknytning til denne saken har tidligere ansatte i CS vedgått involvering i bestikkelser, hvitvasking, omgåelse av nasjonal lovgivning og systemer for nødvendig aktsomhet. Banken la til rette for lånopptak som av myndighetsrepresentanter ble benyttet for egen vinning eller ble sløset bort uten offentlig innsyn i pengebruken. Credit Suisse har de siste årene vært involvert i en lang rekke saker som innebærer omdømmerisiko og finansielle tap og som avslører mangelfulle systemer for nødvendig aktsomhet. Med utgangspunkt i Mosambik-eksempelet vil man kunne se for seg at finansaktører som ikke rapporterer god måloppnåelse på systemer for nødvendig aktsomhet knyttet til korrupsjon og økonomisk kriminalitet, eller tilretteleggelse for dette, vil gå glipp av muligheten til å filtreres inn i den aktuelle indeksen.

Risikobaserte nedsalg er et virkemiddel som benyttes av NBIM i slike tilfeller der selskapers atferd kan utgjøre en finansiell risiko. Denne muligheten er imidlertid ikke tilgjengelig for slike selskap for CS, da bankens størrelse betyr at et nedsalg innebærer et for stort avvik fra fondets referanseindeks. En ESG-filtrert indeks vil imidlertid bety at store og små selskap stiller likt i filtreringen og at man har mulighet for å fange opp store aktører som mangler tilstrekkelig gode systemer for nødvendig aktsomhet og/eller rapporterer for svakt på disse. Muligheten for å filtreres inn i indeksen vil alltid være tilstede for selskaper som velger å styrke systemer for due diligence og tilhørende rapportering.

Vi ser svært positivt på at NBIM nå har valgt å gå imot gjenvalg av styremedlemmer og har valgt å selge seg noe ned i CS etter mange år med dårlig risikostyring, senest illustrert ved et tap på 40 milliarder kroner. Vi mener det hadde vært en styrke om CS i tillegg hadde blitt ekskludert fra fondets investeringsunivers inntil systemer for nødvendig aktsomhet er betydelig styrket. Muligheten for dette ville vært større ved en utvidelse av fondets etiske kriterium knyttet til grov korrupsjon til også å omfatte annen grov økonomisk kriminalitet. Vi ser derfor svært positivt på at utvalget og regjeringen går inn for dette og håper endringsforslaget får oppslutning også hos finanskomiéen.