Høringsnotat til stortingsmelding om Oljefondet

Høringsnotat, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk til Stortingsmelding 32 (2019-2020)

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 32 (2019-2020). I den forbindelse vil vi også trekke frem noen elementer som refererer til Etikkutvalgets NOU 7:2020 «Verdier og ansvar» og behandlingen av denne våren 2021. Tankearbeidet knyttet til mulige retninger framover for fondet bør starte allerede nå, selv om årets melding i begrenset grad behandler disse temaene.

Vi registrerer at Mestad-utvalget har tolket det som utenfor sitt mandat å vurdere den etiske forvaltningen av Oljefondet i bred forstand og avgrenset fokuset til Retningslinjer for observasjon og utelukkelse. SLUG mener likevel at det er naturlig å diskutere ulike aspekter ved den ansvarlige forvaltningen i denne sammenhengen og kommer derfor med noen betraktninger knyttet til utvidelser av fondets systemer for nødvendig aktsomhet i bred forstand.

Statsobligasjoner

SLUG har fulgt arbeidet med opprettelsen av systemet for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner tett. I årene 2016-2020 er det opprettet et system der Norges Banks hovedstyre nå godkjenner utstedere av statsobligasjoner (§ 3-10 (1)) basert på en fyldig rutine og i referanse til UNCTADs prinsipper for ansvarlig långivning og lånopptak. Fremvoksende markeder er også vedtatt faset ut av fondets referanseindeks. At ansvarligheten gjennom investeringer i statsobligasjoner er vesentlig styrket de senere årene er et stort framskritt. Det er også flott at det har vært mulig å enes om et system som styrker ansvarligheten på tross av at det fortsatt finnes delte meninger rundt hvorvidt den etiske profilen kan og bør styrkes ytterligere.

Vi mener at fondets rutine for godkjenning av statsobligasjoner slik den foreligger er nyttig og god, selv om det også finnes forbedringspunkter (blant annet bør krav til informasjonstilgang i låntakerland nevnes eksplisitt). Det viktigste nå er imidlertid å innlemme fondets rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner i mandatet for forvaltningen. Å innlemme formuleringer knyttet til godkjenning av utstedere av statsobligasjoner i fondets mandat vil styrke bestemmelsenes posisjon. Slik rutinene er utformet i dag er det ikke påkrevet at eventuelle endringer i ordlyd er gjenstand for politiske drøftinger og vedtak. Krav til at rutinens formuleringer forblir offentlig tilgjengelige styrkes også dersom disse inkluderes mandatet. Vi mener derfor det er viktig at åpenheten rundt og den demokratiske innflytelsen over ordlyden i slike viktige bestemmelser styrkes gjennom at “Rutine for godkjenning av statsobligasjoner” innlemmes i forskriften.

Utviklingen av dette systemet for ansvarlig långivning har gjort Statens Pensjonsfond Utland (SPU) til en ledende fondsforvalter når det kommer til ansvarlig långivning og lånopptak globalt. I kjølvannet av koronakrisen vil en rekke land dessverre oppleve gjeldskriser. Den globale gjeldsveksten var rekordhøy i tiden som ledet opp mot pandemien og dette gjorde mange land svært sårbare for økonomiske tilbakeslag. På grunn av fondets gode rutiner for nødvendig aktsomhet i långivning er SPU i liten grad eksponert mot markeder som i tiden fremover vil oppleve gjeldskriser. Dette viser at ansvarlig långivning er rett strategi både etisk og finansielt.

Indeksbasert risikofiltrering

Vi vil løfte fram at en indeks som er filtrert etter bærekrafts- og ansvarlighetskriterier (Environmental, Social & Governance – ESG) kan være et godt tilskudd til det aktsomhetsarbeidet Norges Bank allerede utfører. ESG-indekser basert på selskapers egne rapporteringer av overholdelse av standarder for ansvarlighet gir mulighet for å filtrere inn selskaper som har en tilstrekkelig fyldig rapportering på relevante indikatorer som oppfyller krav til nødvendig aktsomhet. Eksisterende indekser gir også mulighet for å filtrere inn et bredt utvalg av ansvarlige selskaper og slik fortsatt ivare ta en god risikospredning.

Selskaper som rapporterer utilstrekkelig på ansvarlighetsforpliktelser blir ikke attraktive investeringsobjekter. For selskaper som forbedrer sin rapportering vil muligheten for å tas inn i indeksen være en tilgjengelig gulrot. Slik kan SPU både være med å skape insentiver for styrking av nødvendig aktsomhet og avlaste Etikkrådets og fondets øvrige ansvarlighetsarbeid. Når selskaper har gått gjennom en bred førstegangsfiltrering vil det være mindre krevende å luke ut selskaper som allikevel viser seg å prestere dårlig på finansiell risiko og/eller bryter fondets retningslinjer for observasjon og utelukkelse. SLUG mener at det er bra at Mestad-utvalget trekker fram at det er viktig å se fondets ulike virkemidler i sammenheng, og mener dette vil kunne bidra til en vesentlig styrking og effektivisering av fondets ansvarlighetsarbeid. Slike indekser har imidlertid begrenset treffsikkerhet, slik utvalget også påpeker, all den tid de baserer seg på selskapers egen rapportering. Videreføring av eksisterende ansvarlighetsarbeid vil derfor fortsatt være nødvendig selv om en slik indeksfiltrering eventuelt innføres.

Det finnes ulike leverandører av slike indekser og disse benyttes allerede av store institusjonelle investorer, som KLP. Eksisterende indekser kan byttes ut med slike risikofiltrerte indekser uten stor variasjon i kostnad. NBIM kan eventuelt selv opprette en egen indeks basert på selskapers rapportering til fondet, i henhold til forventningsdokumentene. Dette ville i så fall være en mer omfattende operasjon og sannsynligvis ha større etableringskostnader enn å benytte seg av en eksisterende indeks.

SPU er en av de største eierne i den sveitsiske storbanken Credit Suisses (CS). Denne har nylig vært involvert, blant annet, i en låneskandale som i stor grad har bidratt til gjeldskrisen Mosambik er inne i. I tilknytning til denne saken har tidligere ansatte i CS vedgått involvering i bestikkelser, hvitvasking, omgåelse av nasjonal lovgivning og systemer for nødvendig aktsomhet. Banken la til rette for lånopptak som av myndighetsrepresentanter ble benyttet for egen vinning eller ble sløset bort uten offentlig innsyn i pengebruken. Credit Suisse har de siste årene vært involvert i flere saker som innebærer omdømmerisiko og som avslører mangelfulle systemer for nødvendig aktsomhet. Med utgangspunkt i Mosambik-eksempelet vil man kunne se for seg at finansaktører som ikke rapporterer god måloppnåelse på systemer for nødvendig aktsomhet knyttet til korrupsjon og økonomisk kriminalitet, eller tilretteleggelse for dette, vil gå glipp av muligheten til å filtreres inn i den aktuelle indeksen.

Risikobaserte nedsalg er et virkemiddel som benyttes av NBIM i slike tilfeller der selskapers atferd kan utgjøre en finansiell risiko. Denne muligheten finnes imidlertid ikke for slike selskap for CS, da bankes størrelse betyr at et nedsalg innebærer et for stort avvik fra fondets referanseindeks. En ESG-filtrert indeks vil imidlertid bety at store og små selskap stiller likt i filtreringen og at man har mulighet for å fange opp store aktører som mangler tilstrekkelig gode systemer for nødvendig aktsomhet og/eller rapporterer for svakt på disse. Muligheten for å filtreres inn i indeksen vil alltid være tilstede for selskaper som velger å styrke systemer for due diligence og tilhørende rapportering.

Med vennlig hilsen

Henrik M. Hvaal

Daglig leder, SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk