Tema

Oljefondet & statsobligasjoner

Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt Oljefondet, er etter hvert kjent for sine etiske retningslinjer. Ikke like kjent er det at nesten en femtedel av fondets investeringer, nemlig kjøp av statsobligasjoner, ikke er underlagt disse retningslinjene. SLUG mener det er uakseptabelt at slike investeringer, som i bunn og grunn er lån til stater, ikke er underlagt et etisk rammeverk. I slutten av 2019 hadde Oljefondet ca 2000 milliarder norske kroner i utestående lån gjennom investeringer i statsobligasjoner.

Det er et paradoks at Norge har klare retningslinjer for hvilke selskapers aktivitet det er uakseptabelt for den norske stat å tjene penger på, samtidig som vi investerer penger i statsobligasjoner i en rekke stater som er ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd, eller bidrar til å utløse gjeldskriser i land med ikke-bærekraftige gjeldsbyrder.

Fram til 2010 var den eneste retningslinjen for slike investeringer at Oljefondet ikke kunne investere i statsobligasjoner utstedt av Burma. I 2010 åpnet myndighetene for å utelukke statsobligasjoner utstedt av flere land enn Burma. Nå er regelen at statsobligasjoner skal utelukkes fra fondets investeringsunivers når de er utstedt av land der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner eller andre internasjonale tiltak av stort omfang.

I 2019 ble det også vedtatt endringer i mandatet til Norges Bank Investment Management (som forvalter Oljefondet) om fondets investeringer i statsobligasjoner. Det er særlig tre endringer som er viktige.
1) Norges Banks hovedstyre skal nå godkjenne alle utstederland før fondet kan investeres i statsobligasjoner derfra. Godkjenningen er basert på vurderinger av økonomisk risiko, men som en del av dette vurderes også faktorer som risiko for maktmisbruk fra myndighetene og levestandard, da NBIM ser dette som å utgjøre en økonomisk risiko for fondet.
2) Framvoksende markeder er tatt ut av referanseindeksen for investeringer i statsobligasjoner. Dermed er flere land med dårlig gjeldsbærekraft og på randen av krise silet ut fra listen av land fondet kan kjøpe statsobligasjoner fra, og det samme med flere land med lav åpenhet og udemokratisk styresett.
3) For investeringer utenfor referanseindeksen, som altså kun kan utgjøre totalt 5% av statsobligasjonsinvesteringene, skal det gjelde særskilte rapporteringskrav. Akkurat hva dette kravet skal inneholde er ikke fastsatt, men formålet skal nok være å sikre at investeringer utenfor referanseindeksen er godt begrunnet og nøye vurdert.
Disse viktige mandatsendringene trådte i kraft 30. november 2019, men det er fortsatt ikke kommet mer om statsobligasjoner i de etiske retningslinjene.

Det er særlig viktig at disse investeringene kommer innenfor et etisk rammeverk ettersom Norge har gått i bresjen internasjonalt for å fremme ansvarlig finansiering. Norge har blant annet finansiert en treårig prosess i FN for å utarbeide retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak. Disse erfaringene bør nå føre til at Norge anvender tilsvarende retningslinjer for egne utlån gjennom Oljefondet.

I 2008 lanserte SLUG rapporten "Borrow my Pension" som for alvor tok opp denne problematikken. I 2012 lanserte SLUG en ny rapport som ser konkret på hvordan innføring av krav om åpenhet hos låntakerne kan gjøre Oljefondet til en mer ansvarlig utlåner (les rapporten Etisk underskudd).

I 2016 ble SLUGs tredje rapport om Oljefondet og investeringer i statsobligasjoner lansert: "Bond to Happen?". Denne rapporten ser på sammenhengen mellom nye gjeldskriser, afrikanske staters utstedelser av statsobligasjoner og mangelen på retningslinjer for investeringer. Samme år hadde SLUG et stort gjennombrudd i arbeidet med statsobligasjoner da Stortinget vedtok at Finansdepartementet og Norges Bank må foreta en evaluering av dagens ordning, med henblikk på utvikling av retningslinjer for ansvarlig långivning.

I 2019 begynte et utvalg nedsatt av regjeringen på arbeidet med å vurdere om det er behov for endringer i de etiske retningslinjene. Etikkutvalget, som det kalles, skal levere sin utredning i juni 2020. SLUG mener at det bør komme endringer i retningslinjene hva gjelder statsobligasjoner, og at Etikkutvalget bør anbefale en mer ansvarlig långivning ved å innta krav i de etiske retningslinjene om forhåndsgodkjenning og åpenhet ved slike investeringer.

oljefondet 1

Podcast: Tsaren og gjelda: Etiske retningslinjer for statsobligasjoner

I mai i år sa et samlet Storting at de ønsker å se nærmere på hvordan vi driver utlån gjennom Oljefondet. Vi drar tilbake til 1914 for å se på likheter mellom revolusjon og gjeldskrise.

Nyheter om Oljefondet & statsobligasjoner:


w
Facebook Twitter Email