Mening: Gjeldsbetjening skjer på bekostning av retten til mat
Utenriksminister Anniken Huitfeldt uttrykte tidligere i måneden sin bekymring for mat-og ernæringskrisen på Sri Lanka. For å møte de akutte behovene skal Norge gi 13 millioner. I pressemeldingen fremgår det at FN frykter en fullskala humanitær krise “som følge av feilslåtte avlinger og den økonomiske og politiske krisen i landet”. Det utelates at statens gjeldsproblemer bidrar til matkrisen.
Som enhver regjering før, har den sittende regjeringen valgt hvilke utviklingspolitiske saker de vil prioritere. Internasjonal matsikkerhet er en av dem. Som situasjonen på Sri Lanka viser, skaper matkriser akutte humanitære behov. Mens Huitfeldts krisepakke svarer til dette, presenterer den ingen langsiktig løsning. Når krisen forventes å vare i flere år er det viktig å finne også andre måter å utvide staters handlingsrom.
Foreløpig handler matkrisen om prisen på mat, ikke mangel på mat. Det har utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim selv understreket. “Folk sulter ikke fordi det er for lite mat i verden. De sulter fordi de har for lite penger”, forklarer økonomiprofessor Torbjörn Jansson ved Sveriges landbruksuniversitet SLU. Jansson beskriver den økonomiske utviklingen som ‘drepende’ i mange land, og mener mangelen på pengereserver og høy gjeld er en sentral del av dette problemet.
En måte vi kan utvide staters politiske og økonomiske handlingsrom er å etablere systemer som frigjør midler som allerede finnes, som penger som går til å nedbetale gjeld. Vi i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk mener det er feil at stater skal tilbakebetale lån om det går på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter som retten til mat. Det burde finnes et system som tillater kriserammede land å pause nedbetalinger og hindrer utlånerne i å straffe dem for det – et globalt gjeldsmoratorium, på fagspråket.
Situasjonen på Sri Lanka er prekær: 6,3 srilankere mangler sikker tilgang på mat, 40 prosent av befolkningen får ikke i seg tilstrekkelig med næring, og 70 prosent har redusert matinntaket. I tillegg er landet i en alvorlig gjeldskrise, og er saksøkt av en utlåner for manglende tilbakebetaling. Et gjeldsmoratorium vil ikke løse matkrisen, men vil utvide landets handlingsrom. For den globale situasjonen bør det i tillegg etableres et system som hindrer statlige gjeldskriser fra å oppstå i utgangspunktet. Ønsker Anniken Huitfeldt og den norske regjeringen å tenke helhetlig om matsikkerhet må gjeldspolitikken med.
Debattinnlegget var først på trykk i Klassekampen 18. august 2022.