Britene vil granske uansvarlige lånegarantier

Leder av parlamentsgruppa, Lisa Nandy, sier eksportkredittbyrået har bidratt med milliarder av skattebetalernes britiske pund til prosjekt som har vært gjenstand for massiv kritikk for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser. Til gjengjeld sitter nå en rekke utviklingsland med stor gjeld til Storbritannia som stammer fra disse prosjektene og kjøp av varer som våpen, kampfly og raketter fra britiske selskap.

Nandy peker på at avdelingen har et ansvar for å bruke pengene på en etisk og effektiv måte, noe som synes å ikke har blitt gjort i tilstrekkelig grad til nå. Allerede denne uken skal etterforskerne ha bedt ledere av fra olje- og våpenindustrien å begynne å gjøre bevis tilgjengelig for parlamentet. Parlamentsgruppen vil også be tidligere politikere om å forklare hvorfor de gikk med på å signere disse avtalene. Over hundre parlamentarikere har allerede skrevet under på en såkalt Early Day Motion (en slags støtteerklæring) for å få ECDG til å forplikte seg til økt åpenhet rundt avtaler de inngår i framtida.

Det meste av u-landsgjeld stammer fra eksportkreditt

Handel med eksportkreditter blir stadig mer utbredt. Alene er denne typen kreditter den viktigste finansieringskilden til prosjekter i privat sektor i utviklingsland. Likevel underlegges ikke eksportkredittbyråene de samme bestemmelser som ved vanlig utlån til utviklingsland. Gjelda som Erik Solheim slettet i 2006 stammet også fra eksportkreditt som var en del av regjeringens kampanje for å styrke norsk skipsindustri på 1970-tallet (les SLUGere: Nå er det grunn til å være stolt). Noen skip kunne ikke brukes til det de var bygget for, og mottagerlandene kunne hverken betale renter eller avdrag. Den norske regjeringen begrunnet gjeldssletten i 2006 med at skipseksportskampanjen var feilslått utviklingspolitikk der man gjorde en mangelfull behovs- og risikoanalyse ved at man ikke sjekket lønnsomheten i prosjektene eller om disse hadde en utviklingsmessig effekt. Dermed tok Norge medansvar som kreditor, og slettet gjelda.

I en rapport fra Eurodad som kom ut i desember 2011 avdekkes det at 80% av utviklingslands utenlandsgjeld stammer fra eksportkreditt, ikke utviklingslån. Rapporten viser at transaksjonene som garanteres av eksportkredittbyrå altfor ofte har ødeleggende innvirkninger på utvikling, miljø, og/eller bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd. Å kreve at skattebetalere i fattige land skal være med på å tilbakebetale disse lånene med omstridt legitimitet, fører ikke bare til svekket investering i sosiale tjenester og utviklingsprosjekt, men det setter også gjeldsnedbetaling i en rettslig og moralsk gråsone. Det er derfor svært positivt at det britiske parlamentet tar tak i ECDGs tidligere uansvarlige praksis, for å stille regjeringen og selskapene til ansvar, og for å hindre mer uansvarlig praksis. 

Kampfly for krigføring i Kongo

I fjor ga Jubilee Debt Campaign UK ut rapporten The Department for Dodgy Deals som tar for seg en rekke tvilsomme investeringer Storbritannias eksportkredittbyrå har foretatt seg de siste tiårene. Blant de etiske tvilsomme avtalene byrået har inngått kan man finne lånegarantier på £ 35 millioner til Zimbabwe for at Mugabe skulle kunne kjøpe seg kampfly fra britiske BAE Systems mellom 1989 og 1992. Zimbabwe, som allerede var svært gjeldstynget når lånene ble tatt opp, måtte bruke £49 millioner for å betale tilbake lånet. Kampflyene ble brukt til krigføring i DR Kongo mellom 1998 og 2002, en av Afrikas verste kriger i moderne historie. Den britiske regjeringen godkjente salg av ekstradeler til kampflyene verdt rundt £5-10 millioner mens krigen pågikk.

ECDG garanterte også lån for £21 millioner for at Mugabe skulle kunne kjøpe over tusen politi-Land Rovere og annet militært utstyr. Til tross for at Mugabe lovet at de skulle brukes med ”respekt for menneskerettighetene”, melder Amnesty International at de ble brukt for å undertrykke demonstranter. Land Roverne ble sendt til Zimbabwe sent på 1990-tallet, før Mugabe hadde begynt å tvangsoverta de hvites gårder. Senere forbød britene ytterligere salg av Land Rovere til Mugabe.

I tillegg har ECDG støttet prosjekter som:

• En olje-for-våpen avtale med Saudi Arabia, hvor det britiske selskapet BAE Systems ble etterforsket for å ha vært involvert i korrupsjon og bestikkelser
• Våpen, blant annet raketter, til Egypts styrtede diktator Hosni Mubarak og hans forgjenger
• Britiske helikoptre til Argentina, som senere ble brukt i invasjonen av Falklandsøyene
• Verdens største og mest risikable oljedrillingsprosjekt i Atlanterhavet og Kaukasus

Nandy påpeker at det er selvfølgelig nødvendig for regjeringen å støtte landets bedrifter, særlig i økonomiske nedgangstider. Hun mener likevel det er like viktig at denne støtten innebærer langsiktige fordeler for alle, at menneskerettighetene blir ivaretatt, miljøet ikke blir ødelagt, og at det ikke fører til økt fattigdom i andre deler av verden. Etterforskningen har ingen juridisk makt til å tvinge lederne av de aktuelle bedriftene og de tidligere politikerne til å fremlegge bevis.

Norge har også lovet en granskning

Selv om Norge har slettet gjeld på bakgrunn av kreditoransvar, vet vi at det er mer gjeld der ute som stammer fra feilslått norsk utviklingspolitikk. SLUGs rapport Is Indonesia's Debt to Norway Illegitimate? belyser eksempel på gjeld som burde slettes på samme måte som gjelda fra Skipseksportkampanjen. Norge har lenge sagt de vil gjennomføre en gjeldsrevisjon for å avdekke om noe av Norges fordringer stammer fra uansvarlige utlån. Kanskje britenes initiativ kan insipirere regjeringen til å få fart på sin egen gjeldsrevisjon?


Les mer:

Eksportkreditt (SLUG)

Gjeldsrevisjon (SLUG)

Indonesias diktatorgjeld til Norge (rapport av SLUG)

Etikk på kreditt (rapport av SLUG)

Å eksportere varer eller å eksportere gjeld? (Rapport av Eurodad)

MPs to ask firms to explain how UK taxes helped dictators build arsenals (The Guardian)

The Department for Dodgy Deals (Rapport av Jubilee Debt Campaign UK)

Foto: Indranil Mukherjee/AFP/Getty Images