Det er ikke bare Europa som er i krise (Changemaker)

Krisen i Europa står skrevet om i avisene med feite typer. Dette er ikke første gang Changemaker hører om gjeldskriser. Vi har jobbet med gjeldsproblematikk i mange år, og hadde senest i 2008 en kampanje for å få slettet urettferdig u-landsgjeld. Den hadde vi sammen med organisasjonen Slett U-landsgjelda (SLUG). Jeg dro på besøk til dem for å snakke litt om gjeldskriser, og hvordan krisen her i nord påvirker situasjonen i sør.

Hei SLUG, Hva er egentlig en gjeldskrise?

Verdensbanken og IMF definerer en ”gjeldskrise” som når et land passerer det punktet at det ikke lenger er i stand til å skaffe nok penger til å betale ned lånet og rentene som påløper. Vi i SLUG mener at det også er en gjeldskrise dersom et land har en så høy gjeldsbyrde at nedbetalingen går utover landets mulighet til å oppfylle grunnleggende menneskerettigheter for befolkningen, som på helsetilbud og mulighet til å gå på skole.

Gjeldskriser i land i sør oppstår gjerne i en kombinasjon av uansvarlig utlån, uansvarlig låneopptak og dårlige institusjoner. Mange fattige land har et dårlig samordnet statsapparat, der mange forskjellige personer kan ta opp lån på vegne av staten, eller der parlamentet ikke får innsyn i låneopptak. Da blir ofte gjeldsbyrden uoversiktlig og ubetalbar. I land der uansvarlig låneopptak er utbredt, mener vi långiver har et ansvar for å sikre seg at låntakerlandets gjeldsbyrde er bærekraftig før nye lån godkjennes.

En viktig forskjell på gjeldskrisene i fattige land og i Europa er at i europeiske land som nå sitter med store gjeldsbyrder har man kunnet ta opp enorme lån fordi man har klart å skjule hvor store gjeldsbyrdene er. I afrikanske land skjules ikke gjeldsbyrdene i like stor grad, med det er et tilleggsproblem at når de store finansinstitusjonene, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), ikke lenger vil gi lån står andre aktører, som for eksempel Kina, klare til å gi nye lån. Dette er særlig et problem for land hvor det i utgangspunktet er dårlig koordinering av hvem som i det hele tatt kan ta opp lån på vegne av staten. Da kan land raskt få større gjeldsbyrder enn hva som er bærekraftig.

Hva er konsekvensene av gjeldskriser for fattige land? Hva er problemet?

Som dere i Changemaker ville sagt det; enorme gjeldsbyrder er en av de grunnleggende årsakene til at det finnes fattigdom i verden. Når fattige land bruker så enorme penger på gjeldsnedbetaling mister de muligheten til å skape grunnlag for økonomisk vekst. Når store deler av statsbudsjettet forsvinner til gjeldsnedbetaling må landet ta opp nye lån for å finansiere prosjekter og fattigdomsreduserende tiltak. Vi får en negativ spiral med tyngre og tyngre gjeldsbyrde. Ofte er det skole og helse som nedprioriteres, men også andre grunnleggende oppgaver som det å bygge veier blir bortprioritert, selv om det kunne bidratt til å skape økonomisk utvikling.

I tillegg så ødelegges tillitsforholdet mellom myndighetene og folket. Myndighetene skal styre på vegne av folket i landet, men når staten samtidig har enorme gjeldsbyrder hengende over seg blir de nødt til å prioritere utlånere, banker, fond og andre land for eksempel, i stedet for å prioritere egen befolkning. Det er et problem for demokratiet at myndighetene mister mye av muligheten til å gjøre budsjettprioriteringer selv.

Hvordan kan vi løse en gjeldskrise?

For å løse gjeldskrisene i verden må vi både adressere årsakene til krisen og symptomene. Årsakene til gjeldskriser er som nevnt uansvarlig utlån og låneopptak og dårlige institusjoner. For å løse dette trenger vi regler for ansvarlig långiving og låneopptak. Det er veldig viktig å sikre at de folkevalgte har oversikt over et lands låneopptak, for det kan hindre uhåndterbare gjeldsbyrder. Og det er viktig å sikre at det ikke oppstår illegitim gjeld (gjeld etter lån som ikke kom befolkningen til gode, men i stedet ble misbrukt av de som sitter ved makten). Men det er viktig å huske at vi ikke er i mot at land tar opp lån, så lenge de tas opp på de rette premissene, og derfor trenger vi bindende regler for ansvarlig långivning.

For å løse symptomene på en gjeldskrise trenger vi gjeldsslette. Gjeldskriser rammer hardest de som i utgangspunktet har minst. I Zambia har vi sett at sletting av deler av landets gjeld har gjort at staten har kunnet forbedre skole- og helsetilbudet. Etter at landet fikk slettet ca 4 milliarder dollar i 2006 har budsjettandelen til skole økt fra 10 til 18 % og andelen til helse fra 5 til 12 %. Zambia har nå blant annet avskaffet egenandelen på helsetjenester, ansatt flere lærere og sykepleiere.

Det finnes mekanismer for å slette gjeld i Verdensbanken og IMF i dag, Heavily Indebted Poor Countries-initiativet, eller HIPC, men de tar ikke inn nye land for gjeldslette lenger. Snart blir disse initiativene avviklet. Det er viktig med mer gjeldsslette for flere land for å hindre at nye gjeldskriser oppstår. Det er mange land som står i fare for å havne i en ny gjeldskrise i dag, og det er derfor viktig at det opprettes en ny gjeldsslettemekanisme når HIPC avvikles i 2014.

Hva skjer med den europeiske krisen for tiden?

europeiske land håpet vi på politisk forståelse i hele verden for hvor viktig det er med gjeldsslette og gode gjeldsslettemekanismer for land i krise. Men de løsningene som har blitt foreslått er dårlige. Sveits har foreslått en ny gjeldsslettemekanisme under IMF, men de har også foreslått at den bare skal gi gjeldsslette til europeiske land! Det er viktig at verden beholder et globalt fokus på gjeldskriser, de rammer hardt i Sør også. 

Tror dere det blir lettere eller vanskeligere å løse gjeldskrisene i verden nå når det er fokus på store gjeldsbyrder i Europa og andre rike land også?

Vi håpet først det ville bli lettere, men nå ser det ikke sånn ut. Sveits’ forslag viser at europeiske land først og fremst er opptatt av å løse den europeiske gjeldskrisen. Tidligere har man argumentert med at gjeldsslette er dyrt, men Hellas har fått 800 milliarder kroner i gjeldsslette og det er like mye som er gitt i gjeldsslette til fattige land de siste 15 årene.

Men det er i det minste fokus på gjeldskriser i politiske sirkler. Vi er jo ikke fornøyd med HIPC, så vi har en mulighet til noe nytt og bedre nå. Vi kan jo være optimistiske og tenke at ballen har begynt å rulle, nå må vi bare dytte den slik at den ruller i riktig retning.

Last ned en scannet versjon av hele intervjuet.