Krafttak for statlig gjeldsbærekraft (Dagen)
Et rekordhøyt antall land opplever problemer med å betjene statlig gjeld og samtidig tilby egne innbyggere det basale av offentlige tjenester og sosiale sikkerhetsnett. Norge har en stolt tradisjon for å stå på barrikadene for utvikling av bedre globale systemer for å forebygge og løse statlige gjeldskriser. Utviklingsminister Åsmund Aukrust må prioritere arbeidet med å utvikle solide systemer for å sikre ansvarlighet i statlig långivning og lånopptak.
Les kronikk som var på trykk i Dagen signert:
Anne Cecilie Kaltenborn, generalsekretær Kirkens Nødhjelp
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær Caritas Norge
Henrik Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne råd
Einar Tjelle, generalsekretær Mellomkirkelig råd for Den Norske Kirke
Hjalmar Bø, generalsekretær Digni
Ida Oleanna Hagen, generalsekretør FORUT
Joakim Enrique Carli, daglig leder i Debt Justice Norge
130 lav- og mellominntektsland har pådratt seg høye gjeldsbyrder i årene etter finanskrisen i 2009, som følge av svake overnasjonale systemer for å sikre ansvarlighet i statlig lånopptak og långivning. Ifølge det Internasjonale Pengefondet (IMF) har nå seksti prosent av lavinntektsland, og tretti prosent av mellominntektsland, allerede misligholdt statlig gjeld, eller er i høy risiko for å gjøre dette.
Global finansiell stabilitet
Også USA, den primære vekstmotoren i verdensøkonomien, har en ikke-bærekraftig statlig gjeldsbyrde og er i stadig større risiko for å misligholde sine betalingsforpliktelser. En eventuell amerikansk statsgjeldskrise ville sendt sjokkbølger inn i de globale finansmarkedene og sørget for at andre land med høye gjeldsbyrder også fikk stadig større problemer med å møte egne betalingsforpliktelser.
Mennesker rammes
Trange statlige finansielle handlingsrom tynger menneskers liv over hele kloden. Særlig afrikanske land er hardt rammede. Tilgang til helsehjelp, utdanning og sosiale sikkerhetsnett svekkes når myndigheter må kutte i offentlige utgifter for å frigjøre stadig mer penger til nedbetaling av gjeld. Ansatte i offentlig sektor får reduserte lønninger eller mister jobben og pensjonsutbetalinger reduseres. Det blir politiske opptøyer og sult og barnedødelighet øker. På lengre sikt vil også menneskelig lidelse øke når finansiering av klimaomstilling må vike for oppfyllelse av umiddelbare betalingsforpliktelser.
Styrke systemene
I 2025 setter Den katolske kirken søkelys på global gjeldsrettferdighet i anledning sitt jubelår. Kravet er styrkede globale systemer for forebygging og løsning av statlige gjeldskriser, slik at gode og verdige liv kan sikres for alle mennesker. Under årets FN-konferanse for utviklingsfinansiering, som fant sted i Sevilla i sommer, var Norge med å sikre et viktig gjennomslag: Fremover skal stater samarbeide om å skape et bedre system for å sikre ansvarlighet i statlig långivning og lånopptak. Det skal også samarbeides om å utvikle et globalt system for å sikre offentlig tilgang til informasjon om staters lån slik at innbyggere og institusjoner kan holde politisk ledelse til ansvar for offentlige lånopptak og pengebruk.
Norge må holde fanen høyt
Forrige uke møttes verdens ledere for å diskutere grep for å trygge global økonomi i forbindelse med Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbankens årsmøter i Washington. IMF advarer om lavere vekst og økende usikkerhet i finansmarkedene fremover. Åsmund Aukrust må prioritere ansvarlig statlig långivning og lånopptak fremover for å bidra til substansielle fremskritt på disse viktige områdene. Jubelåret bør gjelde så mange som mulig - vi må benytte anledningen til å bidra til global finansiell stabilitet og økonomisk trygghet for mennesker som nå lever i en prekær situasjon.