Til tross for at verden har sett tilbakevendende gjeldskriser i hundrevis av år finnes det ingen internasjonal mekanisme for å håndtere disse. Det betyr at land i gjeldskrise må forsøke å forhandle med sine kreditorer i en situasjon der maktbalansen er svært ulik, og hvor det ikke finnes noen uavhengig instans som kan sikre en varig og rettferdig løsning på krisen. Utfallet har ofte blitt lavere gjeldsslette enn det som er nødvendig, og at det har tatt lang tid å komme ut av krisen, med de store sosiale og økonomiske konsekvensene det innebærer.
På starten av 2000-tallet hadde Verdensbanken og IMF gjeldssletteinitiativer for de fattigste landene: The Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI). Dette førte til at over 30 av de fattigste landene i verden fikk slettet $120 milliarder, som friga midler til blant annet investeringer i helse og utdanning. Likevel var disse initiativene kun tilgjengelig for de aller fattigste landene, og ble faset ut i 2014.
Våren 2013 sparket FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) i gang et prosjekt for å utforske hvordan man kan jobbe for en rettferdig og forutsigbar gjeldshåndteringsmekanisme, finansiert av Norge. I 2015 vedtok FNs generalforsamling Basic Principles on Sovereign Debt Restructuring Processes. Disse bør bygges videre på i arbeidet med å få på plass en omfattende global gjeldshåndteringsmekanisme under FN.
Koronakrisen
Dessverre lyktes ikke verden med å få på plass velfungerende systemer for ansvarlig långivning og lånopptak etter den forrige runden med gjeldslette, og vi har derfor havnet i den samme grøften igjen etter relativt kort tid. I dag er den globale gjelden rekordhøy, og det er nødvendig med et nytt gjeldssletteinitativ.
Gjeldskrisene i Europa etter finanskrisen og gjeldskrisene utløst av dagens overlappende kriser (pandemi, krig og økt inflasjon, for å nevne noen) har bidratt til å sette gjeld høyt på dagsorden. Under FNs bærekraftsmål 17.4 har Norge har forpliktet seg til å bistå utviklingsland i å oppnå langsiktig gjeldsbærekraft, og dette blir særlig viktig i årene som kommer.
Med gjeld høyt på agendaen, etablerte forumet G20 (Group of Twenty) to nye gjeldsinitativ i 2020. Det første, Debt Service Suspension Initative (DSSI), gav utvalgte land mulighet til å søke om betalingsutsettelse og skulle på den måten gi dem et økonomisk pusterom. Det andre initiativet, Common Framework (CF), er ment som et rammeverk (fremgangsmåte) for hvordan gjeldskriser skal løses. Mens DSSI ble avviklet ved utgangen av 2021, er CF tenkt som et varig system. Begge systemene har vært utsatt for mye kritikk; DSSI for å utsette problemene, heller enn å løse dem, og CF for å være styrt av kreditorens interesser, for å nevne noe. Du kan lese mer om Common Framework her.
De globale systemene for å løse statlige gjeldskriser er for dårlige, allikevel nøler statsledere med å bygge nye og mer solide systemer. Tegnestripe av Petter Bergundhaugen.
En ny internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme må være helt uavhengig, slik at et land i gjeldskrise kan få en løsning på krisen som er rettferdig for alle parter. En ny mekanisme må ta for seg all gjeld landet har, for å sikre en helhetlig og varig løsning på krisen. Det er behov for et internasjonalt fora som har ressurser til å bringe alle typer kreditorer til samme forhandlingsbord og som kan skaffe til veie en helhetlig avtale som omfatter alle involverte parter.
Illegitim gjeld
Det er viktig at gjeldens legitimitet vurderes, og at det avdekkes hvorvidt deler av gjelden er tatt opp av autoritære eller korrupte regimer. Illegitim gjeld bør ikke tilbakebetales, og bør slettes, mens legitime lån tas videre i behandlingen. Det vil bety at man skiller mellom kreditorer som har lånt ut på en ansvarlig måte, og kreditorer som har bidratt til å skape illegitim gjeld. Dette vil skape bedre incentiver for fremtidige utlån, fordi det vil lønne seg å være en ansvarlig utlåner.
Menneskerettigheter og bærekraftsmålene
Når det skal forhandles om hvor mye gjeld som må slettes for at gjeldsbyrden skal bli bærekraftig, må det tas hensyn til hvor mye ressurser landet trenger for å kunne oppfylle sine forpliktelser til å ivareta befolkningens grunnleggende menneskerettigheter og oppfyllelse av FNs bærekraftsmål (SDG). Målet med en uavhengig og rettferdig gjeldshåndteringsmekanisme er å gi både landet og dets kreditorer en rettferdig løsning på gjeldskrisen.
Vi lurte folk på Karl Johan for å vise at utviklingsland bruker store summer på å nedbetale gjelden sin og at det er et tydelig behov for en ny og uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme underlagt FN.
Lytt og abonnér der du hører på podcast:
Spotify I Apple podcasts I Google podcasts
Maren Hemsett og Thea Sofie Rusten Grastveit drar til FN i New York for å få fjernet ett enkelt ord fra et forhandlingsdokument. The devil is in the details når verdens land forhandler for å finansiere utvikling.
