Øystater må få gjeldsslette
Øystater med gjeldsproblemer må få gjeldsslette gjennom et nytt HIPC-initiativ. Mange øystater har de siste årene vært rammet hardt av både klimaendringer og finanskrise, og et omfattende gjeldsletteinitiativ er nødvendig for å forhindre nye gjeldskriser.
Forslaget om et såkalt HISIDS-initiativ kommer fra organisasjonen Erlassjahr, den tyske grenen av Jubilee-bevegelsen. HISIDS står for Highly Indebted Small Island Development States og er dermed tenkt som et gjeldsletteinitiativ for små øystater med uhåndterbare gjeldsbyrder.
Det er ikke laget en offisiell liste over hvilke land som regnes som Small Island Development States (SIDS), men UNCTAD opererer med en liste på 29 stater. Disse statene er spredt over hele verden, og de fleste ligger i Det karibiske hav og Stillehavet. Øystatene er svært forskjellige på mange måter, både når det gjelder folketall, flatemål og økonomi, men felles for dem er at de er svært sårbare for hendelser utenfor deres egen kontroll.
SLUG har tidligere skrevet om SIDS og gjeld, og også om mulige løsninger for SIDS.
SIDS er ofte eksportører av få varer eller tjenester, og de er dermed sårbare for svingninger i den internasjonale økonomien. I tillegg er de svært utsatt for naturkatastrofer og andre effekter av klimaendringer. Dette er ikke et nytt problem, blant de 25 landene som ble hardest rammet av naturkatastrofer på 1970- og 80-tallet var 13 SIDS, men klimaendringene fører til hyppigere naturkatastrofer som vil ramme de små øystatene hardt. Som små økonomier mangler de ressurser til å utvikle robuste tiltak for å forhindre ødeleggelse, og de får også store problemer med gjenoppbygging etter naturkatastrofer som orkaner eller tsunamier. SIDS står for en minimal del av verdens klimagassutslipp, men lider under konsekvensene av klimaendringene. Det normale er at statene må ta opp store lån for å finansiere nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeidet, noe som bidrar til at landene sliter med stor gjeld.
En annen fellesnevner blant SIDS er som sagt store gjeldsbyrder. IMF sine analyser av lands gjeldsbærekraft viser at blant 21 SIDS er det bare ett land som har lav risiko for gjeldsproblemer. Risikoen regnes som moderat i 12 land, mens det i seks land er høy risiko for framtidige gjeldsproblemer. Mange av landene har vært gjennom en rekke mindre restruktureringsprosesser, for eksempel Grenada, uten at dette har ført til en vesentlig forbedring av situasjonen. Gjeldsproblemene består, og SIDS og sivilsamfunn etterlyser nå en mer omfattende og helhetlig gjeldsletteprosess. Det er SIDS i Karibien som har de høyeste gjeldsnivåene, og FNs økonomiske kommisjon for Latin Amerika og Karibien (ECLAC) presenterte i fjor et forslag om gjeldslette for denne gruppa.
Erlassjahr argumenterer for at en regional eller gruppevis tilnærming til gjeldsproblemer er et nødvendig tillegg til arbeidet for en internasjonal gjeldsslettemekanisme. Dette ble gjort under HIPC- og MDRI-initiativene, men de aller fleste SIDS kvalifiserte ikke til gjeldsslette da siden de ikke tilhører gruppen av minst utviklede land (MUL). Den største lærdommen fra disse initiativene er at gjeldsslette må baseres på et sett regler, og disse reglene må bestemmes av en uavhengig institusjon. I forslaget til HISIDS bruker Erlassjahr derfor UNCTADs prinsipper for gjeldsstrukturering som utgangspunkt for en åpen, omfattende og upartisk prosess. Gjennomføringen av HISIDS kan dermed være en konkretisering av kravene som har blitt stilt i FNs generalforsamling og UNCTADs guide for gjeldsrestrukturering.
HIPC-initiativet omfattet svært ulike land, som hadde gjeld til svært mange ulike kreditorer, og det ble likevel en realitet. HISIDS vil omfatte en gruppe relativt like stater, med mindre kompliserte sammensetninger av kreditorer, og det er dermed ingen grunn til at et slikt initiativ ikke også vil være gjennomførbart.
SLUG vil i samarbeid med Erlassjahr og det internasjonale gjeldsnettverket jobbe for at SIDS får den gjeldssletta de trenger. Det handler ikke om veldedighet, det handler om rettferdighet.