SLUGs uke i Washington

Verdensbanken og det Internasjonale pengefondet (IMF) er de to mest innflytelsesrike finansinstitusjonene og er derfor en viktig arena for påvirkning. To ganger i året åpner de opp dørene og sivilsamfunn fra hele verden samles på vårmøtene og årsmøtene til institusjonene for å diskutere, planlegge, aksjonere og påvirke. 

Private investeringer skal sikre utvikling i Afrika

De siste par årene har Verdensbankens satsning på Public Private Partnerships (PPP) vært et omdiskutert tema. Verdensbanken ønsker å imøtekomme fattige lands behov for nødvendig infrastruktur og vil gjøre dette ved å legge til rette for investeringer fra privat næringsliv. Selv om de fleste ikke vil være uenig i at investeringsbehovet i mange land er enormt, er det delte meninger om Verdensbankens veivalg. En av utfordringene er at slike PPPer kan føre til skjulte gjeldsbyrder fordi myndighetene ikke trenger å kostnadsføre utgiftene i sine budsjetter. I tillegg legger de foreslåtte kontraktene opp til at myndighetene skal påta seg store deler av risikoen forbundet med prosjektet. Det er derfor fare for at gjeldskriser kan oppstå dersom prosjektene feiler.

Vi har tidligere skrevet om utfordringene med PPPer, og under årsmøtene møtte vi både Bankens ansatte og de europeiske styrerepresentanter for å diskutere og påvirke. De deler mange av våre bekymringer, understreket at PPPer ikke er noen vidunderkur og at dette kun er én av flere tilnærminger for å løse investeringsbehovet. Sivilsamfunn mener allikevel at risikoen forbundet med PPP-kontraktene er såpass stor at det må betydelige endringer til før PPPer kan ansees som en god løsning. 

Orkanrammede øystater trenger gjeldsslette

Et fremtredende tema i møte med IMF var de orkanrammede øystatene i Karibia. Øystater som Antigua og Barbuda, Dominica og Puerto Rico har opplevd store ødeleggelser på grunn av orkanene Irma og Maria, og må nå bruke millioner av dollar på gjenoppbygging, samtidig som de skal betale ned på store gjeldsbyrder. Landene, som er svært utsatt for lignende katastrofer også i fremtiden, trenger desperat hjelp til oppbyggingsarbeidet. Sammen med internasjonalt sivilsamfunn fremmet vi derfor krav om at hjelpen må komme som bistand, ikke lån, og at kreditorene bør fryse nedbetalingene på gjelda i minimum seks måneder slik at øyene kan prioritere gjenoppbygging. Det er i tillegg viktig å få på plass strukturer som kan sørge for at sårbare øystater får umiddelbar hjelp i fremtiden. Dette kan blant annet gjøres ved å innlemme de aktuelle landene i IMFs katastrofefond; Catastrophe Containment and Relief Trust (CCRT). 

Sammen med Kirkens Nødhjelp arrangerte vi den norske delen av en global underskriftskampanje for å sette fokus på dette. Underskriftene ble oversendt Utenriks- og Forsvarsdepartementet som begge var representert på årsmøtene i DC. Temaet ble også presentert for de europeiske styrerepresentantene i IMF, og SLUG fikk i tillegg utfordret fondets direktør Christine Lagarde på nettopp dette under sivilsamfunnets årlige «Town Hall» der de to institusjonenes ledere tar imot spørsmål fra sivilsamfunnet. Verken Lagarde eller styremedlemmene ønsket å love noe konkret, men var enig i at noe må gjøres for disse statene ettersom dette kommer til å gjenta seg i takt med at klimaendringene blir større. 

SLUG vil fortsette å jobbe for at sårbare øystater kan få den hjelpen de trenger, og mener at IMF og Verdensbanken bør gå foran som gode eksempler slik at andre kreditorer kan følge etter. En varig løsning for disse landene er helt nødvendig for at ikke flere øystater skal havne i gjeldskrise på grunn av slike naturkatastrofer. Ordninger for land som rammes av klimaendringene blir mer og mer akutt, og de mest sårbare landene har ofte svært liten kapasitet til å håndtere dette på egenhånd. 

BNP-indekserte lån

Årsmøtene er alltid spekket med seminarer, møter og arrangementer. Både som del av det offisielle programmet og som del av sivilsamfunnsforumet. SLUG deltok blant annet på et arrangement i regi av IMF om gjeldskriser i utviklingsland, der BNP-indekserte lån ble diskutert som en mulig løsning på situasjonen til de orkanrammede øystatene. Denne markedsbaserte løsning vil innebære at landet betaler mer i renter når økonomien går bra, og mindre når økonomien går dårlig. Dette er en spennende måte å tenke løsninger på, men det er også utfordringer med forslaget, blant annet at lånene blir ekstra dyre når det går bra. Det er heller ikke knyttet gode nok betingelser til lånene dersom det skulle gå dårlig. Det blir altså en ikke-så-gylden middelvei.

Seminar om gjeldsbærekraft og mangel på sikkerhetsnett

Den økende gjeldsbyrden i mange stater ble også diskutert på et seminar som SLUG arrangerte sammen med våre partnere Eurodad, Afrodad, Erlassjahr, Jubilee Debt Campaign og Jubilee USA. Seminar med tittelen “From Investment Promotion to the next Sovereign Debt Crisis: what safeguards against future crises?” var en paneldiskusjon med representanter fra blant annet UNCTAD og IMF. I forkant av møtene lanserte IMF sitt nye forslag til Debt Sustainability Framework (DSF) som vurderer utviklingslands gjeldssituasjon og gjeldsbærekraft, og dermed er en god indikator på om land faktisk kan havne i gjeldskrise. Til tross for at det nye DSF-rammeverket er forbedret og har tatt inn innspill fra sivilsamfunn om å ta høyde for skjulte gjeldsbyrder og nedprioritere politiske faktorer som hvor privatisert og liberalisert landets økonomi er, er det fremdeles flere svakheter og potensiale for feilvurderinger. Samtidig består IMFs interessekonflikt, ved at fondet både gjennomfører analysene, gjennomfører gjeldssletteprogrammer og gir krisepakker samtidig som det er en stor kreditor for mange land.

Under seminaret ble også G20s nye initiativ «Compact with Africa» diskutert som en mulig ny kilde til økte gjeldsbyrder gjennom private investeringer. Compact with Africa er en ambisiøs nysatsing på infrastruktur og andre utviklingsprosjekter gjennom private investeringer, deriblant PPPer. Norge har blitt med på initiativet som følge av å ha vært gjesteland i G20 i år. SLUG er opptatt av at det må stilles strengere krav til risikovurderingene som blir lagt til grunn for lån og investeringer for å forhindre økte gjeldsbyrder og gjeldskriser som følge av satsningen.

IMFs kondisjonaliteter svekker arbeiderrettigheter

Et annet viktig tema for SLUG på Årsmøtene var hvordan finansinstitusjonenes kondisjonaliteter påvirker arbeiderrettigheter i land som har vært del av IMF-programmer eller fått krisepakker etter å ha havnet i gjeldskrise. Rapporter fra blant annet FNs ekspert på gjeld og menneskerettighet, Juan Pablo Bohoslavski, viser at IMFs krisepakker fører til deregulering av arbeidsmarkedet og svekkede arbeiderrettigheter, i noen tilfeller til en grad som har ført til menneskerettighetsbrudd. I våre møter med beslutningstakere i IMF ba vi derfor om at mer hensyn må gis til menneske- og arbeiderrettigheter i fondets programmer, blant annet ved, på forhånd, å vurdere konsekvensene krisepakken vil ha på menneske- og arbeiderrettigheter i landet. I tillegg bør nasjonale og internasjonale eksperter på området, for eksempel ILO, konfereres før reformer vedtas. Forslaget vakte interesse blant noen av beslutningstakerne, og SLUG vil fortsette å presse på for at disse hensynene tas i større grad.