2022 - mer enn bare krig og kriser
Et nytt år går mot slutten. Gjelda er rekordhøy, og de store politiske ambisjonene mangler. Året er likevel ikke uten noen lyspunkter. Her er 2022 oppsummert, både på godt og vondt.
Året som snart ligger bak oss bød på mange utfordringer. Gjeldsnivået nådde historiske høyder, og ble til stadig større hinder for både klimatiltak og bærekraftsmålene. Inflasjon, rentehevinger og en styrket dollarkurs gjorde gjeldsbetjening enormt krevende. Flere land misligholdt, som Sri Lanka og Ghana. I følge IMF og Verdensbanken er 37 lavinntektsland i gjeldskrise, eller har stor sjanse for å havne i en.
Til tross for de enorme behovene skapt av de overlappende krisene, har det vært liten politisk vilje til å vurdere strukturelle endringer i gjeldsarkitekturen.
Den rådende oppfatningen blant beslutningstakere har vært (og er) at G20s Common Framework er det beste vi får til. Under årsmøtene i IMF og Verdensbanken ble rammeverket kalt ‘the only game in town’. Vi har skrevet mange steder om hvordan og hvorfor dette ikke holder, senest i Bistandsaktuelt i sammenheng med Tsjads nye avtale. Problemet er ikke – slik mange beslutningstakere understreker – at for få land søker seg til rammeverket. Problemet er at det ikke fungerer, og at det beror på systemer og prinsipper som favoriserer utlåners interesser.
Noen lysglimt
Året som har vært, var likevel ikke bare dårlig. Flere forhold gir håp for året som kommer og videre arbeid.
For det første økte fokuset på sammenhengen mellom klimakrisen og gjeldskrisene. Det skaper nye muligheter for politisk påvirkning og samarbeid – og åpner døren for reelle løsninger. Uten å gjøre noe med dagens gjeldssituasjon, løser vi heller ikke klimakrisa. Gjeldsnivået i dag hindrer fra land å øke innsatsen i klimapolitikken, samtidig som politikken i låneprogrammene til finansinstitusjonene låser dem inne i fossiløkonomien. Slik kan vi ikke ha det.
Både under årsmøtene i IMF/Verdensbanken og på klimaforhandlingene i Sharm el-Sheikh kastet aktivister lys på koblingen mellom klima og gjeld 👇
For det andre ble det i sommer lagt fremet lovforslag i New York som kan binde private utlånere til å delta i restruktureringer. Det trengs. I dag er det slik at private utlånere kan velge om de ønsker å delta i forhandlinger under G20s Common Framework, for å nevne et eksempel. Til tross for at utfallet av diskusjonene i New York fortsatt er uvisst, gir forslaget uttrykk for en vilje til å adressere problemet i en av de sentrale jurisdiksjonene. (Nærmest all statlig gjeld er underlagt enten New York-lov eller britisk lov). Forrige uke sa også den britiske utviklingsministeren at man burde undersøke slik lovgivning.
For det tredje fikk vi styret i IMF til å diskutere tilleggsavgiftene fondet pålegger mellominntektsland som enten låner for mye eller bruker for lang tid på å betale tilbake. Dette er politikk vi mener fondet bør avskaffe (les mer om det her). Styremøte kom i etterkant av press fra sivilsamfunnet og flere av FNs menneskerettighetseksperter. I slutten av november sendte over 300 organisasjoner et brev til styret med krav om at fondet må svare for seg.
For det fjerde fikk Ukraina i sommer betalingsutsettelse på store deler av gjelda frem til 2023. Da Russland startet den folkerettsstridige angrepskrigen i februar, kom spørsmål om Ukrainas gjeld opp. Var det slik at myndighetene skulle betjene gjelda mens krigen pågikk? I dag finnes det ikke en mekanisme som sikrer land et automatisk gjeldsmoratorium i slike situasjoner. Derfor var det en velkommen nyhet da landets kreditorgruppe og de største private utlånere gjorde det klart at landet får betalingsfrys ut neste år.
møter med nettverket
I år kunne vi også igjen møtes fysisk. Det muliggjorde blant annet hybrid rapportlansering i februar, konferanse og strategimøter i juni arrangert av vår europeiske nettverksorganisasjon Eurodad, medlemslunsj og gjeldsseminar i september, og fysisk deltakelse på årsmøtene i IMF og Verdensbanken i oktober.
Gjeldsseminar med statssekretær Bjørg Sandkjær, tidligere aktiv i gjeldsbevegelsen Jostein Hole Kobbeltvedt (nå leder i Rafto), og Astrid Iversen, postdoktor i rettsvitenskap. Maren Hemsett, daglig leder i SLUG, var ordstyrer.
Bred deltakelse på Eurodads konferanse i Brussel. Bilde: Eurodad
I september inviterte vi til medlemslunsj på våre nye kontorer med faglig påfyll. Hyggelig å se så mange!
Tusen takk til alle våre medlemsorganisasjoner, partnere, støttespillere og frivillige for godt samarbeid i året som var! Vi sees igjen i 2023.