Hellas versus Tyskland

På fredag godkjente den tyske nasjonalforsamlingen forslaget om en fire måneders forlengelse av låneprogrammet til Hellas. EU trekker et lettelsens sukk, men det skal mer til enn nye lån og forlenget frist for å løse krisen i Hellas.

Tyskland har gjeldsslette å takke

I år er det 62 år siden Tyskland fikk halvert sin enorme gjeldsbyrde fra mellomkrigsårene. London-avtalen fra 1953 er en av historiens mest vellykkede gjeldssletteavtaler, blant annet fordi den samlet alle Tysklands kreditorer og fikk til en omforent gjeldsslette til et bærekraftig nivå. I 2013 skrev SLUG at ”denne gjeldssletten har lagt grunnlaget for Tysklands fantastiske vekst, og bør være et eksempel til etterfølgelse i arbeidet med en ny gjeldsslettemekanisme”.

60-år-siden-Tysklands-gjeldsslette

Les mer: “60 år siden Tysklands gjeldsslette”

Etter andre verdenskrig hadde Tyskland skyhøy gjeld, både som et resultat av lån tatt opp av Weimar-republikken, og på grunn av lån gitt til landet i forbindelse med gjenoppbyggingen av landet etter 1945. Mye av denne gjelda ble slettet, og av den resterende gjelda var betingelsene for tilbakebetaling veldig gunstige.

Nå er Tyskland et av de landene som presser Hellas hardest når det gjelder tilbakebetaling av lån, og flere kommentatorer spør seg hvor lite de har lært av historien. At Tyskland ble presset til å betale krigsskadeerstatning etter første verdenskrig førte til økonomisk krise, sosial elendighet og en ekstrem radikalisering av samfunnet. Etter andre verdenskrig så krigens vinnere at Vest-Tyskland måtte sikres som alliert mot kommunismen, og gjeldsslette ble ett av flere midler for å stable den tyske økonomien på bena.

Da Hellas ble med i Euro-samarbeidet hadde landet et gjeldsnivå på rundt 100 prosent av BNP. I perioden 2007 til 2013 sank BNP med over 30 prosent. Denne nedgangen har mange tilskrevet de strenge innstrammingene Hellas ble tvunget til å gjennomføre, som følge av såkalte “austerity policies”. Gjeldsnivået i dag er på godt over 170 prosent av BNP og stiger fortsatt. 

Les mer: “Hellas og u-land er i samme båt”

"Ny start" for Hellas

Til tross for at Tyskland nå har kommet Hellas i møte i denne omgang er det tydelig at situasjonen i Hellas ikke kan løses kun ved hjelp nye lån og forlenget frist. Landet er i en gjeldskrise som viser tydelig behovet for en ny internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme.

En rekke økonomer med Joseph Stiglietz i spissen etterlyser i et åpent brev til Financial Times flere grep for å få den greske økonomien på rett kjøl. I tillegg til gjeldslette og gjeldsreduksjon bør landet få utsatt betalingsfrist på renter fram til den økonomiske veksten er på over 3 prosent, og landet bør iverksette økonomiske reformer for blant annet å øke skatteinntektene. Hovedbudskapet er at hele Europa vil tjene på at Hellas blir gitt en ”ny start”, slik som Tyskland fikk etter andre verdenskrig.

SLUG mener at land i krise ikke skal behøve å gå med lua i hånda og be om almisser fra kreditorlandene. Det er ikke rettferdig at gjeldsslette og restrukturering kun kommer som resultat av kreditors strategiske og politiske vurderinger, og at det uteblir dersom debitorlandet ikke anses som viktig nok. Gjeldsslette må handle om rettferdighet, ikke om kreditors veldedighet. 



Les også: