Her skulle det ha ligget et norsk bølgekraftverk
Aftenposten skriver i dag om Indonesias diktatorgjeld til Norge, som avdekket i SLUGs rapport.
Et bølgekraftverk som aldri ble bygget. Målebøyer som ikke egnet seg for tropiske farvann. Indonesias innkjøp av norsk miljøteknologi på 1990-tallet ble en dyr investering. Nå må gjelden til Norge slettes, heter det i en ny rapport.
Året var 1995. Med over 70 nordmenn i sitt følge var det en ambisiøs statsminister Gro Harlem Brundtland som satte fot på indonesisk jord for å besøke daværende president Suharto. Velkomsten var varm. Portretter av statsministeren og ektemannen Arne Olav var hengt opp langs veiene.Alt lå til rette for gode samtaler for å fremme norsk næringsliv i det som den gang var en av de raskest voksende av de såkalte sørøstasiatiske «tigerøkonomiene».
Og besøket ga resultater for både statsministeren og for daværende finansminister Jens Stoltenberg. I kjølvannet av turen ble det undertegnet syv avtaler til en verdi av over én milliard kroner. Hovedsakelig var det snakk om norsk miljøteknologi som nå skulle komme indonesierne til gode.
15 år senere er det klart at mange av disse avtalene var langt fra gunstige for Indonesia, som fortsatt skylder Norge rundt 600 millioner kroner for de syv prosjektene.
"Diktatorgjeld"
Turen var omstridt allerede den gang. «Indonesia representerer på mange måter kvintessensen av utviklingstrekkene i Øst-Asia, både på godt og ondt,» skrev Aftenposten på lederplass. Det vekket bekymring at Norge skulle involvere seg så kraftig med en av de verste diktatorene verden hadde å by på.
Den norske organisasjonen Slett U-landsgjelda (SLUG) har nå tatt for seg to av disse syv prosjektene i en rapport som legges frem på torsdag. Konklusjonen er klar: Indonesia betaler ned gjeld fra prosjekter som landets innbyggere ikke har fått noen glede av.
– Dette er klassiske eksempler på diktatorgjeld. Prosjektene ble aldri godkjent av noe folkevalgt organ i Indonesia. Det er også helt tydelig at det ble gjort et altfor dårlig forarbeid for å forsikre seg om at norsk teknologi egnet seg for indonesiske forhold, sier SLUG-styreleder Kristian Øvretveit.
Pinlig
Det første eksemplet SLUG har tatt for seg er et bølgekraftprosjekt som skulle bygges utenfor Java-øya av det norske selskapet Indonor. Men før byggingen kunne ta til, slo Asia-krisen i 1997 inn med full kraft i Indonesias økonomi.
Dette gjorde det vanskelig for Indonesia å finansiere en lang rekke tiltak, deriblant dette. Bølgekraftprosjektet ble til slutt skrinlagt, men landet skylder fortsatt Norge rundt 15 millioner kroner.
– Dette var et prosjekt som aldri ble påbegynt. Hvorfor skal vi måtte betale for det da?, spør Don Marut, leder for den indonesiske organisasjonen INFID, som har vært med på å lage rapporten fra SLUG.
Prosjektet ble svært pinlig for Norge. I et internt notat fra ambassaden i Jakarta i 2002 går det frem at indonesiske myndigheter hadde gjort det klart at «saken er i ferd med å utvikle seg til å bli en belastning for forholdet mellom Indonesia og Norge».
Fire av syv mislyktes
Det andre eksempelet i SLUG-rapporten tar for seg salget av en rekke bøyer som skulle hjelpe til med å måle forurensing og annen informasjon fra havet utenfor landets lange kystlinje. Prosjektet, kalt «Seawatch», var verdt 105 millioner kroner.
10 av 12 bøyer ble utplassert etter planen. Men etter få år var bøyene satt på land. Ifølge Don Marut var årsaken at teknologien på ingen måte var tilpasset tropiske farvann, og det ble i tillegg gitt altfor dårlig opplæring i hvordan teknologien skulle benyttes.
En rapport utarbeidet av FAFO i 2000 konkluderte med at disse to prosjektene, i tillegg til to andre, hadde mislyktes. Det norske næringslivseventyret Brundtland satte i gang i 1995 endte ikke som planlagt.
UD: "Beklagelig"
Nå krever SLUG at Norge ettergir gjelden for de to prosjektene deres egen rapport har tatt for seg – en sum på rundt 60 millioner kroner – og at norske myndigheter foretar en full evaluering av resten av Indonesias gjeld til Norge.
– Vi er glad for at SLUG holder fokuset oppe på et så viktig tema. Denne saken er selvfølgelig svært beklagelig. Men vi skal se nærmere på hvordan gjelden fattige land har til Norge oppsto. Regjeringen har bestemt at vi skal gjennomføre en slik gjeldsrevisjon, sier Ingrid Fiskaa (SV), statssekretær for utviklingssaker i Utenriksdepartementet.
Last ned rapporten her.
Bli tilhenger av Gjeldsrevisjon på Facebook.
Les brevet SLUG, sammen med 12 andre organisasjoner, har sendt til norske myndigheter her.
Les også:
Ny SLUG-rapport: Indonesias diktatorgjeld til Norge
Nasjonalt press for gjeldsrevisjon