FN ut mot gribbefondene

Artikkelen er skrevet av Lisbet Jære i Bistandsaktuelt 02.12.2014

Strukturelle årsaker til fattigdom fanger ikke lett nyhetenes interesse. Like fullt betaler utviklingsland dobbelt så mye i gjeldsbetjening som det de mottar i bistand, ifølge FN-sambandet. Det finnes ingen konkurslovgivning for stater med gjeldsproblemer. 133 G77-land etter initiativ fra Argentina i FNs generalforsamling 9. september, stemte for at FN skal lage et rammeverk for å løse gjeldskriser. Det skal forhindre investorer i å spekulere i statsgjeld.

Historisk seier

– Initiativet fra utviklingslandene markerer en ny start for global gjeldsrettferdighet. Vedtaket i FN er en historisk seier. I mer enn 30 år har det vært jobbet for dette, men de internasjonale finansinstitusjonene har strittet imot, sier Gina Ekholt, leder for SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

Forslaget som er gått igjennom går ut på at det skal etableres et juridisk rammeverk for behandling av gjeldsslette. Nå lages det en plan for hvordan rammeverket skal se ut som skal ligge klart i løpet av neste år. Målet er å få til bedre effektivitet, stabilitet og forutsigbarhet i det internasjonale finanssystemet.

Forslaget kom i grevens tid. Gjeldssletteinitiativ for fattige land, Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC), som har ført til at de fattigste landene i verden har fått slettet 120 milliarder dollar, fases ut i år.

FN – demokratisk og uavhengig

HIPC kom i gang etter initiativ fra Verdensbanken og Pengefondet (IMF), og noen land mener det er disse institusjonene og ikke FN som er best egnet til å lage et juridisk rammeverk for gjeldsslette.

– For oss er det viktig at gjeldskriser og problemer håndteres av en uavhengig og demokratisk institusjon som FN. Verdensbanken og IMF er selv utlånere og dermed parter, og egner seg ikke til oppgaven. De representerer et slags dollardemokrati, sier Ekholt.

Ekholt tror det at gjeldskrisa nå også har nådd Europa og ikke bare gjelder utviklingsland, har bidratt til å sette gjeld høyt på dagsorden.

Norge skuffet

Norge har lenge vært en pådriver for gjeldsslette for utviklingsland. Norge finansierer et prosjekt i regi av FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) som i løpet av 2014 skal ha sett på hvordan en rettferdig og forutsigbar gjeldsslettemekanisme bør se ut. Norge stemte likevel avholdende til resolusjonen fra G77 som ligger svært tett opptil UNCTADs arbeid.

– Vi er overrasket og skuffet. Regjeringen taler med to tunger fordi på den ene siden finansierer de et gjeldssletteprosjekt i regi av FN, og så stemmer de blankt når initiativet kommer opp i FN, sier Ekholt.

SLUG mener det er et klart brudd med Norges utenrikspolitiske linje å ikke støtte forslaget.

Misfornøyd med teksten

Statssekretær Bård Glad Pedersen (H) sier Norge støtter bakgrunnen for initiativet, men var misfornøyde med deler av teksten.

– Det var ingen EU-land som stemte for, og vi kunne heller ikke gjøre det. Delvis fordi forslaget inneholdt ting som er urealistisk og fordi långiverne ikke ble godt nok involvert i prosessen, sier Pedersen.

Han lover at Norge likevel vil fortsette å jobbe for å finne løsninger for gjeldsrammede utviklingsland.

Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sa til Dagsavisen samme dag som resolusjonen ble vedtatt, at Brende burde ha en god begrunnelse for å ikke støtte forslaget, og at det var noe Norge hadde ventet på.

– Det handler om at rike land og Vesten må kunne drive utviklingspolitikk på de fattige lands premisser. Forslaget er et tydelig rop om at mekanismer for gjeldsslette er viktig for å komme videre i utviklingsprosessen, sa Rotevatn til Dagsavisen.

Illegitim gjeld fra diktatur

En stor del av utviklingslands gjeldsbyrde er det som kalles illegitim gjeld. Dette er lån som er blitt gitt til undertrykkende regimer, eller på feil betingelser, som for eksempel for høy rente.

Adolfo Perez Esquivel, som vant Nobels fredspris i 1980, har i mange år kjempet for at Argentina ikke skal betale den illegitime gjelda som ble lånt ut til landet under diktaturet (1976-1983). Argentinas gjeld økte fra åtte millioner dollar i 1976, til 45 millioner i 1983. Senere har landet måttet ta opp nye lån for å betale gjelda fra diktaturet.

- Gjelda fra diktaturet er basert på lån som ble lånt ut til en illegitim stat som brukte pengene til å kjøpe våpen og undertrykke befolkningen. Den er merket med blod. Utlånerne visste hva de gjorde og må ansvarliggjøres, sier Esquivel. 84-åringen er fortsatt en av Argentinas fremste menneskerettighetsforkjempere.

Kampen for å slette illegitim gjeld har vært en viktig kjerne i den globale gjeldsbevegelsen.

Et av formålene med en internasjonal gjeldsslettemekanisme er å kunne skille mellom Illegitim gjeld og kreditorer som har lånt ut på en ansvarlig måte. Illegitim gjeld bør slettes, mens legitime lån tas videre i behandlingen.

I gribbenes klør

Esquivel er positiv, men avventende til resolusjonen i FN. Noe av det som opptar han nå er hvordan Argentina skal komme seg ut av klørne på de såkalte gribbefondene. En omstridt domsavgjørelse i USA i sommer der investeringsfond fikk medhold om å få tilbakebetalt all gjeld som de kjøpte da Argentina var i krise, er en svært viktig årsak til at utviklingslandene la fram forlaget om en ny gjeldsslettemekanisme i FN akkurat nå.

Ordet gribbefond brukes om investeringsfond som kjøper statsgjeld når land er på randen av konkurs og gjelden har stupt i verdi, og krever inn hele beløpet når landet har kommet på rett kjøl. Sju prosent av Argentinas gjeld er underlagt slike gribbefond, de ville ikke være med på å reforhandle gjelda slik de andre utlånerne gjorde i 2005 og 2010. Gjeldskravet kan gi dem en svimlende profitt på 1600 prosent. Ikke bare gjeldsslettebevegelsen, men også IMF og land i den vestlige verden, mener gribbefondenes virksomhet er truende og skaper ustabilitet.

- Det er helt klart et enormt behov for å kontrollere det internasjonale finanssystemet. Men Dersom Argentina ikke hadde gått med på at en amerikansk domstol kunne avgjøre utfallet når lånene ble tatt opp, ville det ikke skjedd. De har gitt fra seg suverenitet, sier Esquivel.

Esquivel kritiserer også argentinske regjeringer gjennom tidene for å ikke ville skille den legitime fra den illegitime, slik for eksempel Ecuador har gjort. Utallige ganger har den tidligere nobelprisvinneren banket på døra til politikerne for å få dem til å gjøre dette, men uten å komme fram.

Skaper ustabilitet

Domsavgjørelsen er alvorlig fordi det skaper ustabilitet og gir gribbefondene et fortrinn som også kan ramme andre land. Nå har også USA nektet Argentina å tilbakebetale til de 93 resten av kreditorene som har gått med på å reforhandle gjelda ved å fryse beløpet i en amerikansk bank..

- Det farligste med denne dommen er at utlånere nå vil nøle med å bli med på å reforhandle gjeld. Når det lønner seg å sitte på gjerdet og vente på full tilbakebetaling, vil det ta mye lenger tid å få på plass gjeldsslettetiltak for fattige land i krise, sier Ekholt.

Fortsatt er det ikke tegn på at Argentinas vil sendes ut i en så omfattende krise som da landet var bankrått i 2001 og 2002, men landet er i resesjon. Eksempelet med Argentina og gribbefondene viser at det haster med å få på plass et juridisk rammeverk.

Gjeldsnedbetaling rammer først og fremst den fattige befolkningen. De landene som har fått gjeldsslette har økt budsjettene for offentlige tjenester, det ble brukt 70 prosent mer på helse og 30 prosent mer til utdanning, ifølge FN-Sambandet.

Artikkelen ble publisert av Bistandsaktuelt 02.12.2014
Bilde: Flickr, Benjamin Dumas