Lånesanksjonsmekanisme mot illegitime regimer

Forslaget som blir presentert i rapporten er en lånesanksjonsmekanisme. I praksis vil dette bety at man skal kunne annonsere i forkant at lån som blir gitt eller kontrakter som blitt inngått med et visst regime etter at sanksjonen blir vedtatt kan ikke kreves tilbakebetalt av et nytt, demokratisk regime. Målet er å forhindre at befolkningen skal måtte betale tilbake lån som er gitt til et illegitimt regime og som ikke har kommet landet og befolkningen til gode.

For at dette skal kunne gjennomføres må man komme til enighet på to punkt: hvilke kriterier som skal legges til grunn når man vurderer regimes legitimitet, og hvem skal vedta hvilke regimer som blir satt på denne ”svartelisten”. Dette er to relativt grunnleggende og konkrete, men potensielt enormt vanskelige punkt å bli enige om. 

Før vi ser på svakhetene ved dette forslaget og innvendingene fra SLUG og Changemaker, vil vi også trekke fram det vi ser som positivt. For det første syns vi dette er et spennende prosjekt som kan være et viktig bidrag til pågående debatter om illegitim gjeld og ansvarlig finansiering. Denne mekanismen vil ikke løse verdens problemer med illegitim gjeld, og som John Williamson selv uttaltedet: ”Let’s not kid ourselves, this will not revolutionize the debt situation”. Men om verdenssamfunnet kan komme til enighet om dette tiltaket for å forhindre illegitim gjeld, så kan det åpne opp dører for videre arbeid på dette feltet.

Det mest positive med denne lånesanksjonsmekanismen er at den har som hovedmål å beskytte folk i land der regimer ikke oppfyller sine plikter og ansvar ovenfor egen befolkning. Det er også svært positivt at man fokuser på regimets ansvar ovenfor egen befolkning, og ikke regimet i seg selv.

Når det gjelder innvendinger til rapporten og til forslaget så har SLUG og Changemakers innvendinger til deler av rapporten som rapportforfatterne selv også problematiserer. De har blant annet ikke konkludert med hvem som skal delta i den gruppen som skal ta avgjørelser om hvilke land/regimer som, i følge de kriterier som blir lagt til grunn, bør sanksjoneres. Flere ulike forslag blir presentert, og vi mener det er helt essensielt at en slik gruppe består av et representativt antall land, og at det er ei formalisert gruppe. Det beste er om gruppen har et uavhengig sekretariat, men det er også viktig å sikre gruppens effektivitet. Det er svært viktig at det ikke blir sett på som tilfeldig hvem som blir underlagt sanksjoner, eller at ingen blir underlagt sanksjoner i det hele tatt, noe som fort kan skje dersom man lar politiske og økonomiske interesser få en for stor rolle.

Dette forslaget er en ren ex ante-mekanisme, noe som betyr at det ikke vil åpne for å se på illegitim gjeld fra fortiden. SLUG og Changemaker kom med innspill på at det er helt nødvendig med en komplimenterende mekanisme som kan se på illegitim gjeld ex post også. Dette er det delte meninger om i arbeidsgruppen som har gitt ut denne rapporten, men vår mening er at det fins allerede mange tilfeller der gjeld bør slettes på bakgrunn av et rettferdighetsperspektiv, og slike tilfeller vil det komme flere av også i fremtiden.

En annen innvending til rapporten går på at disse kriteriene som skal avgjøre om et regime skal sanksjoneres fort kan brukes også til å legitimere lån til regimer. Dersom et regime ikke står på ”svartelisten” er vi redd for at dette vil føre til at det automatisk får grønt kort internasjonalt, og at man dermed vil gi lån mer ukritisk. Dette, i kombinasjon med innrømmelsen om at dette er en svært snever mekanisme som vil implementeres sparsomt, viser tydelig hvor viktig det er å ha komplimenterende mekanismer som kan fange opp andre typer uansvarlig utlån og låneopptak.

Last ned rapporten Preventing Odious Obligations - A New Tool for Protecting Citizens from Illegitimate Regimes.