Internasjonale innspill til en norsk gjeldsrevisjon

Les mer og last ned rapporten ”The Norwegian Debt Audit from an International Perspective” her.

Norge er det første kreditorlandet som tar initiativ til en gjeldsrevisjon, og har dermed muligheten til å sette et eksempel til etterfølgelse for andre kreditorer. For SLUG er det viktigste formålet med en gjeldsrevisjon å avdekke illegitim gjeld for så å få denne slettet. I forbindelse med behandlingen av stortingsmelding 13 fra 2009, Klima, konflikt og kapital, ba et samlet Storting regjeringen om å gjennomføre en gjeldsrevisjon, og i 2009 forpliktet regjeringen seg til å gjøre nettopp dette. Uviklingsminister Erik Solheim begrunner viktigheten av en gjeldsrevisjon med følgende: ”At en kreditor går igjennom sine fordringsbøker vil kunne vekke oppmerksomhet, starte en debatt internasjonalt og fremme en mer ansvarlig finansiering til utviklingsland.”

SLUG håper at ved å gjennomføre en gjeldsrevisjon vil Norge bidra til å ta prinsippet om långivers medansvar et viktig steg videre og danne grunnlaget for nye retningslinjer for ansvarlig utlån og gjeldsslette.En norsk gjeldsrevisjon må innebære en full gjennomgang av utestående fordringer, også lån opprinnelig gitt gjennom GIEK og SPU. Revisjonen må også se på retningslinjer for norsk utlån. Myndighetene må offentliggjøre resultatene av denne revisjonen og slette eventuell illegitim gjeld. SLUG og andre relevante aktører må inkluderes tidlig i prosessen for å sikre en deltakende og åpen prosess.

Hvordan gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon

Det er viktig at institusjonen som skal gjennomføre gjeldsrevisjonen ikke bare kan vurdere økonomiske og juridiske aspekter, men også kan gjøre normative og utviklingspolitiske vurderinger, jfr. ønsket om en samstemt norsk utviklingspolitikk. Internasjonale forskningsinstitutter, evalueringsinstanser eller konsulentfirma kan være aktuelle. Et norsk utvalg á la Kapitalfluktutvalget kan også være relevant så lenge det har en tilstrekkelig uavhengighet fra norske myndigheter. En helt avgjørende forutsetning er en god og tydelig ”terms of reference”. Sivilt samfunn må inviteres til å gi innspill til utformingen av denne.

SLUG ser det som svært viktig at den institusjonen som skal revidere norske fordringer og utlånspraksis er uavhengig og kompetent.

Det er også svært viktig at revisjonen både ser på utestående norske fordringerogpå norskutlånspraksis. Utvalget av norske fordringer er per i dag trolig ikke stort nok til å gi et tilstrekkelig inntrykk av norsk utlånspraksis. Derfor er det viktig at man i tillegg til å gå gjennom fordringer også går gjennom prinsipper, rutiner og praksis for norske utlån, herunder også i GIEK, for å danne et helhetlig bilde. Det bør også vurderes å se på gjeld som allerede er slettet for å få et relevant og tilstrekkelig informasjonsgrunnlag.

SLUG er positiv til at flere ulike sett kriterier blir lagt til grunn for revisjonen. For SLUG vil det være helt avgjørende at EURODADs charter for ansvarlig finansiering er et av kriteriesettene som legges til grunn.

I utgangspunktet mener vi at en revisjon helst burde sett på SPUs investeringer istatsobligasjoner, da kjøp av obligasjoner fra andre land er som lån å regne. I tillegg til å revidere investeringene mener vi SPUs retningslinjer bør inkluderes i den delen av revisjonen som ser på norsk utlånspraksis. Skulle det bli vanskelig å få støtte i regjeringen for å inkludere SPUs obligasjonskjøp i revisjonen, håper vi det åpnes for at dette kan sees nærmere på ved en senere anledning.

I tillegg til å gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon må norske myndigheter gi politisk og økonomisk støtte til utviklingsland som gjennomfører offentlige gjeldsrevisjoner. Hvert enkelt land må ha muligheten til å gjennomføre en gjeldsrevisjon og erklære sin gjeld illegitim eller ubetalbar. I slike tilfeller kan land nekte å betale tilbake lånet før saken har blitt behandlet av en åpen og rettferdig internasjonal gjeldsslettemekanisme.