Hvem skal lede Argentina ut av økonomisk krise? (Verdidebatt)

Macri ligger an til å tape

Så sent som en uke før valget klarte president Mauricio Macri å mobilisere velgere i hundretusen-tallet i hovedstaden Buenos Aires, byen der han tidligere var ordfører. Meningsmålinger viser allikevel at denne støtten ikke er representativ for hva de fleste argentinere ønsker. Om resultatet fra primærvalget i august står seg, vil peronist-opposisjonens kandidat Alberto Fernandez vinne allerede i første runde. Da fikk han 48 prosent, mens Macri fikk 32. For å vinne valget søndag trengs minst 45 prosent av stemmene, eller alternativt over 40 prosent samt 10 prosent flere stemmer enn nummer 2.

Meningsmålinger viser at Fernandez ligger an til å vinne.

En dyp økonomisk krise henger over kandidatene, men tyngst over presidenten. I 2015 gikk Macri til valg på en økonomisk liberal plattform - et oppgjør med peronistenes mer nasjonalistiske og populistiske politikk. Økonomisk vekst skulle sikre utrydding av fattigdom i løpet av hans først periode.

Resultatet ble heller motsatt, med skyhøy inflasjon, arbeidsløshet og en utenlandsgjeld som truer Argentina med total økonomisk kollaps. Antallet argentinere som lever i fattigdom har økt enormt de siste to årene. Utviklingen de siste månedene har til og med ledet Macri til å gå tilbake på deler av sin politikk, blant annet gjennom kapitalkontroll, og ved å utsette gjeldsbetalinger.

Hvem styrer om opposisjonen vinner?

Utenlandske investorer møter moderate Alberto Fernandez med skepsis fordi han representerer en historisk markedsfientlig side av politikken, men noen anser han også som pragmatisk. Allikevel er det først etter en eventuell valgseier at man kan begynne å skimte maktfordelingen innad i ledelsen.

Visepresident-kandidaten er nemlig den langt mer kjente og mektige tidligere president Cristina Fernández de Kirchner. Korrupsjon og skandaler knyttet til Kirchner gjør at det er strategisk å gjemme seg bak Alberto Fernandez. Samtidig drar hun med seg mange stemmer fra spesielt fattige som nøt godt av populistisk politikk under hennes tidligere regjering.

Om opposisjonen vinner, må Fernandez raskt finne gode løsninger for økonomien og bygge en egen maktbase, hvis han skal unngå å bli overkjørt av den mer radikale Kirchner-fløyen.

Gjeldsproblemene blir viktigst

Uansett hvem som ender opp med makta i Argentina, blir det avgjørende å finne en løsning på gjeldsproblemene. Landet skylder over 100 milliarder dollar. En realistisk løsning må klare å balansere hva befolkningen på den ene siden, og kreditorene på den andre, kan tåle.

Kreditorene frykter peronistene, etter mange års erfaringer med brutale forhandlinger. Cristina Fernández de Kirchner og hennes forgjenger - ektemannen Néstor Kirchner - påtvang investorer store tap for å skaffe rom til sin populistiske politikk.

Om Alberto Fernandez går for hardt ut mot kreditorene risikerer han at Argentina stenges ute av de internasjonale kapitalmarkedene. Om han går for langt i å betale tilbake på bekostning av offentlig pengebruk risikerer han å miste velgernes tillit.

Presidentkandidaten har allerede sendt signaler til velgerne om at det kommer til å bli tøft. Han er allikevel avhengig av vellykkede forhandlinger med kreditorer, og økonomiske prosjekter som raskt gir vekst. Argentinerne vil neppe tåle stort mer inflasjon, kutt i lønninger eller sviktende velferdstjenester.

Mellom IMF, kreditorene og folket

Midt oppi det hele står det Internasjonale Pengefondet (IMF), som holder mange av kortene - men tett til brystet inntil valget er avgjort. Fondet vil fortsatt kunne ha stor påvirkning på argentinsk politikk, fordi de ruger på siste utbetaling av Macri’s gigantavtale fra 2018.

Våren 2018 måtte Macri innse at de økonomiske reformene han innførte da han kom til makta i 2015 ikke ga den nødvendige uttellingen. Han ba IMF om et lån, og på rekordfart landet han Fondets største låneavtale noensinne, på enorme 57 milliarder dollar. Lånet ble gitt uten krav om at eksisterende gjeld måtte reforhandles, fordi de var optimistiske med tanke på de økonomiske utsiktene. Kutt i offentlig sektor skulle bidra til å få økonomien på beina. Slik gikk det altså ikke.

SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk fulgte årsmøtene til IMF og Verdensbanken forrige uke, der Argentina var et hett emne. Bankfolk og andre investorer var i Washington D.C. på leting etter svar, og Fernandez’ rådgivere var der for å prøve å gi noen. Samtidig var sivilsamfunn fra hele verden der med tydelig melding om at IMFs reformkrav ofte gjør vondt verre, og at deler av byrdene må tas av kreditorene.

Om IMF skal gi Argentina en reforhandlet låneavtale, må gjelden kunne klassifiseres som bærekraftig “med høy sannsynlighet”. Det kan oppnås med nye lovnader om kutt i pengebruk, eller med såkalte “haircuts" der kreditorene går med på tap, eller en kombinasjon. Med raskt økende fattigdom i Argentina er det vanskelig å se hvordan store kutt i offentlig pengebruk er veien å gå.

Valgvinneren går med andre ord tøffe forhandlinger i møte, med IMF, kreditorene og argentinere flest.