DRC i gribbens klør
Da den Demokratiske Republikken Kongo kvalifiserte for internasjonal gjeldsslette kvesset gribbefondet FG Hemisphere klørne. Fondet gikk til rettssak mot Kongo og krevde 100 millioner dollar for kongolesisk gjeld til Bosnia som FGH hadde kjøpt opp for 3,3 millioner noen tiår tilbake.
Gjeldsbrevet stammer fra en låneavtale kongolesiske myndigheter, med den kleptokratiske diktatoren Mobutu Sese Seko i spissen, inngikk med det jugoslaviske selskapet Ergoinvest på 1980-tallet. Lånet ble brukt til å bygge kraftlinjer i Mobutus hjemtrakter. Etter kun få år ble det klart at Kongo ikke klarte å tilbakebetale pengene. Deretter brøt det ut borgerkrig i begge landene, og mens krigene pågikk klarte FGH å skaffe seg rettighetene til å kreve inn lånet.
Til tross for at det britiske parlamentet i 2009 innførte en lov som skulle hindre gribbefond fra å gå til rettssak i britiske rettssaler, fant FGH et smutthull, nemlig skatteparadiset Jersey. FGH saksøkte det statlig eide kongolesiske gruveselskapet Gecamines for deres verdier i Jersey, og krevde at selskapet måtte tilbakebetale gjelden på vegne av kongolesiske myndigheter. FGH gikk også etter utenlandske selskap som handlet med Kongo, og krevde at disse skulle betale til FGH i stedet.
FGH vant først rettssaken i domstolen i Jersey, men Gecamines anket til Privy Council, Storbritannias høyeste rettsinstans og vant. I følge dommen er ikke Gecamines ansvarlig for kongolesisk gjeld, til tross for at det er et statseid selskap.
Undergraver gjeldsslette
FGHs sak mot Kongo viser at gribbefondene undergraver, og lever av, gjeldsslette. Når et land får gjeldsslette gjennom HIPC frigis penger som fondet benytter anledningen til å sette klørne i.
Noen hevder at kongolesiske myndigheters seier over gribbefondet er dyrekjøpt. Folket i Kongo vil antagelig ikke se noe til disse pengene, og systemet som tillot uansvarlig utlån og låneopptak er uendret. På den annen siden har saken ført til at Jersey i forrige måned la frem et lovforslag som vil kunne hindre gribbefond fra å føre rettssaker i domstoler på Jersey i fremtiden. I tillegg er det liten tvil om at avgjørelsen om å blokkere kravet vil føre til presedens i lignende saker.
Les artikkelen i Gjeldsbrevet # 2 2012.
Foto: Øya Jersey av Nicolas Raymond