Belgia - gribbefond: 1-0 (Klassekampen)

Belgia vedtok i 2015 en lovgivning som skal hindre såkalte gribbefond i å tjene enorme summer på statlige gjeldskriser. NML Capital Ltd. saksøkte den belgiske stat, men måtte torsdag forrige uke gi tapt i den belgiske grunnlovsdomstolen.

Såkalte gribbefond er hedge funds som har fått tilnavnet sitt ved å basere selskapsmodellen på å kjøpe opp statsgjeld fra land i krise på billigsalg, for så å saksøke det aktuelle landet. Fondene krever full tilbakebetaling av gjelda, pluss renter som er påløpt i mellomtiden. En slik tilbakebetaling er umulig for det aktuelle landet i krise. Dette dreier seg som oftest om land som allerede har kuttet offentlige budsjetter til beinet for å klare å betjene gjeld.

Illegitime krav

Den belgiske loven sier at et investeringsselskap ikke kan saksøke et land i krise for å kreve tilbakebetaling av et høyere beløp enn det beløpet selskapet har kjøpt gjelda for. Loven sier også at gribbefondets krav er illegitimt dersom det har nektet å delta i restruktureringsforhandlinger der andre kreditorer er blitt enige om en restrukturering av gjelda. Kravet er også illegitimt dersom betaling vil ha store sosiale konsekvenser for landet i krise.

Selskapet NML Capital Ltd. saksøkte i fjor Belgia for innføringen av denne lovgivningen. NML Capital er et selskap basert på Cayman Islands, ledet av den amerikanske milliardæren Paul Singer. NML Capital hevdet at den belgiske lovgivningen var ukonstitusjonell. I mars i år ble saken prøvd for den belgiske grunnlovsdomstolen. Torsdag forrige uke måtte NML Capital gi tapt. Belgias konstitusjonelle domstol slo fast at loven er i henhold til den belgiske grunnloven og skal derfor bevares.

Flere land lar seg inspirere

Flere land har snust på muligheten for innføring av liknende type lovgivning. Først ute var Storbritannia i 2010 da de innførte lovgivning for å hindre gribbefond i å saksøke land som var under gjeldssletteprogrammet Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC). Belgia på sin side var inspirert av denne lovgivningen, og Frankrike lot seg i 2016 inspirere av Belgia. Europaparlamentet og FN har vært i dialog om på hvilken måte den belgiske lovgivningen kan bli en modell for globale gribbefondsreguleringer.

Den belgiske domstolens avvisning av NML Capitals krav vil forhåpentligvis inspirere andre land til å følge etter. I årene som kommer vil ulike verktøy for å hjelpe land ut av gjeldskriser bli viktigere og viktigere. Verdens samlede gjeldsbyrder er i dag høyere enn før finanskrisen, og på et historisk nivå: Statlig gjeld er 325 prosent av samlet brutto nasjonalprodukt. Stadig flere land havner i gjeldskrise. I følge IMF er i dag 30 av 67 lavinntektsland enten i, eller i høy fare for å havne i, gjeldskrise. Å hindre gribbefond i å utnytte en desperat situasjon for økonomisk vinning, er et viktig skritt på veien.



Les også:

Facebook Twitter Email