Frankrike vedtar ny lov som vingeklipper gribbefond

Virksomheten til gribbefond er oppfattet som svært bekymringsfull både av gjeldsslettebevegelsen, IMF og av flere lands myndigheter ettersom den truer effekten av å gi fattige lands gjeldsslette. Den nye franske lovgivningen beskytter utviklingsland fra å få verdier beslaglagt av kreditorer som kjøpte opp gjelden når landet gikk – eller var nær ved å gå – konkurs, dersom konkursen skjedde for mindre enn fire år siden, eller dersom minst to tredjedeler av långiverne har akseptert en gjeldsrestrukturering. Loven gjelder bare for gjeld som er kjøpt opp etter at loven trådte i kraft i desember 2016.

Lignende lovgivning finnes også i Storbritannia og Belgia. I 2010 vedtok det britiske parlamentet en lignende lov som hindrer gribbefond eller andre kreditorer i å saksøke noen av de 40 landene som kvalifiserer for gjeldsslette gjennom HIPC-initiativet, for lån som er tatt opp før 2004. I 2015 stoppet det belgiske parlamentet selskaper fra å saksøke for et beløp større enn det de kjøpte gjelden for, dersom de møtte et sett av kriterier som viste at de forsøkte å tilrane seg en urettmessig gevinst. Den belgiske loven blir for tiden utfordret i det belgiske rettssystemet, etter at gribbefondet NML Capital gikk til søksmål fordi de mener at loven bryter med den belgiske grunnloven.

Det innovative med den franske loven er at den gir en tidsramme på fire år, der forhandlinger om gjelden bør finne sted, før en kreditor eventuelt kan forsøke å legge beslag på verdier. I tillegg kan loven føre til at gribbefondene blir tvunget til å godta en gjeldsrestrukturering dersom den blir akseptert av en supermajoritet av kreditorene. Svakhetene med loven er at den bare gjelder for utviklingsland, og at den bare gjelder dersom kreditoren kjøpte gjelden rett før eller rett etter at et land gikk konkurs.

Mer detaljert så forbyr den franske loven en kreditor fra å beslaglegge låntakers verdier dersom tre kriterier oppfylles:

1. Låntakerlandet var mottaker av Official Development Assistance-midler når lånet ble gitt
2. Låntakerlandet gikk konkurs eller var nær ved å gå konkurs når gjelden ble kjøpt av kreditoren
3. Konkursen var mindre enn fire år siden, eller en restrukturering av gjelden har blitt akseptert av minst 66% av långiverne.

Dersom flere land innfører denne typen nasjonal lovgivning vil det være et viktig skritt mot å bekjempe gribbefond. Gribbefond vil ofte forsøke å beslaglegge låntakers verdier og eiendeler som befinner seg i et tredjeland. Dette kan for eksempel være aksjeposter i selskap registrert i et annet land eller et presidentfly som befinner seg i et annet land i forbindelse med et statsbesøk. I dagens globaliserte verden er det fullt mulig at gribbefond vil forsøke å legge beslag på et låntakerlands verdier og eiendeler som befinner seg i Norge. En lignende lovgivning som vingeklipper gribbefond på samme måte som i Frankrike, Belgia og Storbritannia, bør derfor komme på plass også i Norge for å hindre dette.

Basert på denne saken fra Jubilee Debt UK.