Gjeldsrevisjon lar vente på seg (Klassekampen)
I Soria Moria II-erklæringen står det at Regjeringen vil «arbeide for internasjonale gjeldsslette-mekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon». Dette er en sterk og tydelig målsetting, men uten oppfølging mister den verdi.
De to første løftene avhenger av det internasjonale samfunnets samarbeidsvilje, noe som er særlig krevende i et navlebeskuende Europa. Men det siste løftet, å gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon, kan Norge gjøre noe med selv, og dermed bevise at det fortjener sin plass på gjeldssletter-pallen. Denne uken startet England en egen gjeldsrevisjon ledet av parlamentet, og utfordrer dermed Norges rolle som verdens mest ansvarlige utlåner.
En gjeldsrevisjon er viktig av tre grunner. For det første må Norge kunne garantere at ikke utviklingsland betaler tilbake på lån som aldri skulle vært gitt. Da norske myndigheter omsider ga etter og slettet gjelden etter Skipseksportkampanjen i 2006, gjorde de det ved å innrømme kreditors medansvar.
Dette var historisk, men det har da også forblitt en del av historien. Nå må det gjøres en skikkelig gjennomgang av tidligere utlån, før Regjeringen kan forsikre det norske folk om at de ikke krever tilbakebetaling på lignende illegitim gjeld fra fattige land.
For det andre: I dag er det mange land som ikke ønsker å foreta en gjeldsrevisjon, fordi det svekker deres kredibilitet på det internasjonale lånemarkedet. At et utlånerland foretar en gjeldsrevisjon er en annen sak; da tar man medansvar. Finner utlåneren at lån de har gitt ikke har kommet befolkningen i låntakerland til gode og sletter den, vil ikke dette ha de samme negative konsekvensene som det ville hatt hvis låntakerlandet selv krevde gjeldsslette.
Ansvarlig långiving handler derfor om å ta ansvar for egen utlånsportefølje, ikke overlate den jobben til de som allerede har mye å tape.
Til sist: Gjeldskrisen i Europa tydeliggjør behovet for økt ansvarlighet innen internasjonal lånepraksis. Samtidig som Hellas nærmer seg konkurs, lanserer FN prinsipper for ansvarlig långiving og låneopptak. Selv om prinsippene er gode, er det viktig å påpeke at få regler fungerer uten ris bak speilet.
Norge har vært en pådriver for prinsippene, og nå må vi vise at vi tar behovet for økt ansvarlighet innen internasjonal lånepraksis alvorlig. For å kunne vurdere hvorvidt Norge har opptrådt som en ansvarlig långiver, må vi ta en skikkelig gjennomgang av utlånene våre. Slik setter vi presedens internasjonalt.
Slett U-landsgjelda har et enkelt krav til vår nye utviklingsminister: innfri Regjeringens målsetting og begynn arbeidet med en norsk gjeldsrevisjon.