Hvordan bli kvitt gribbene?

Regjeringen har en klar posisjon når det gjelder gribbefond. I statsbudsjettet kan vi lese at gribbefond ”er med på å true fattige lands muligheter for utvikling og redusere effekten av gjeldssletting som er foretatt”. Norge er med på å kjøpe opp og slette fattige lands gjeld gjennom såkalte ”buyback”- operasjoner. Da Nicaragua i 2007 ble truet med søksmål fra gribbefond som ville ha gjelden tilbakebetalt, bidro Norge med 60 millioner kroner til en operasjon i regi av Verdensbankens gjeldssletteprogramDebt Reduction Facility. Til sammen ble 7 milliarder kroner av Nicaraguas gjeld slettet, noe som tilsvarte 95 prosent av landets totale private gjeld. Daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var fornøyd med tiltaket.

- Gjennom gribbefondenes strategier avledes tiltrengt gjeldslette bort fra de fattigste landene i verden og inn på noen rikes bankkonti. Vi er godt fornøyd med resultatet av operasjonen i Nicaragua og vil vurdere bidrag til slike operasjoner også i framtiden, sa Solheim.

Nektet å bli med på avtale

Det har blitt flere slike operasjoner. Til sammen har Norge bidratt til sletting av gjeld til gribbefond i seks land, senest i Liberia i 2010. Allerede i 2004 kjøpte Liberia opp store deler av sin kommersielle gjeld gjennom Verdensbankens gjeldssletteprogram. Landet kjøpte tilbake gjeld verdt 1,2 milliarder dollar for 38 millioner dollar. To fond, Hamsah Investment og Wall Capital, ville imidlertid ikke bli med på avtalen, og gikk i stedet til sak mot Liberia for å kreve lånene tilbakebetalt. Kravene tilsvarte halvannet helsebudsjett for Liberia. Etter å ha hatt gribber hengende over gjelden sin i årevis, ble Liberia fri fra dette i desember 2010. 

Banebrytende lov

Verdensbankens gjeldssletteprogram er en av løsningene som har blitt lansert. Gjennom dette initiativet har 22 land fått hjelp til å kjøpe opp kommersiell gjeld til en samlet verdi av 13,8 milliarder dollar. Det finnes også andre tiltak igangsatt for å bekjempe gribbene. I 2010 ble Storbritannia det første landet i verden til å vedta en lov mot gribbefond som profiterer på u-landsgjeld. I 2008 ble EU-landene enige om ikke å selge gjeld fra de fattigste, mest gjeldstyngede landene (HIPC) til aktører som ikke er villige til å bli med på gjeldssletteavtaler. I 2006 etablerte Commonwealth Secretariat en "gjeldsklinikk" som tilbyr juridisk assistanse til HIPC-land som har problemer med gribbefond. Disse initiativene bidrar til å motarbeide gribbefondenes destruktive virksomhet. 

Gribber i skatteparadis

I en rapport fra 2008, skisserer Eurodad en rekke tiltak som kan gjøre det vanskeligere for gribbefond å operere. Rapporten foreslår et forbud, a la det Storbritannia nylig har innført. I tillegg foreslår Eurodad at Verdensbanken kan samle og offentliggjøre mer informasjon om gribbefondene og rettssakene som blir igangsatt - ikke bare de som gjelder HIPC-land, men også andre land. Dette kan bidra til å skape større oppmerksomhet rundt problemet. Dessuten er gribbefondsproblematikken sterkt knyttet tilskatteparadisproblematikken: I 2008 var 14 av de siste 44 gribbefond-søksmålene utført av fond registrert i skatteparadiser. Dette gjør det vanskelig for NGOer og andre aktører å faktisk vite noe om gribbefondene, fordi skatteparadisene tilbyr høy grad av økonomisk hemmelighold.

Et skritt i riktig retning

Til slutt tar Eurodad til orde for en åpen og upartisk gjeldsslettemekanisme. Nettopp fraværet av en internasjonal anerkjent, nøytral instans som kan ta beslutninger om hvilken gjeld som skal tilbakebetales og ikke, gjør at gribbefond kan operere slik de gjør. På dette feltet er det nå en viss bevegelse. Den rødgrønne regjeringen har sagt at den ville jobbe for opprettelsen av en slik mekanisme, men det har vært lite handling. Under Verdensbanken og IMFs årsmøter i oktober, erklærte imidlertid utviklingsminister Heikki Holmås at Norge skal finansiere en treårig studie om en ny global gjeldsslettemekanisme i FN-regi. Dette kan være et lite skritt på den lange veien mot en verden hvor utviklingsland ikke behøver å frykte gribbefond.

Les artikkelen i Gjeldsbrevet # 2 2012.