- Vi er også utålmodige (Klassekampen)

Du kan lese SLUGs innlegg her.

Sletting av gjeld handler ikke bare om hvor mye gjeld et fattig land tåler, men også om rettferdighet.

I flere tiår har rike land lånt penger til fattige land. Dette har ofte blitt gjort uten at långiverne har sjekket om de som har tatt opp lån på vegne av sitt eget folk, har stått ansvarlig for gjelda.

Slett U-landsgjelda ber i Klassekampen mandag 4. juni om at det snart skjer noe i arbeidet med å gå gjennom all gjeld fattige land har til Norge, en såkalt gjeldsrevisjon. Dette er ett av tre konkrete mål for den rødgrønne regjeringens arbeid med gjeld. Vi jobber også for en ny internasjonal ordning for sletting av gjeld og et internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning.

Gjeldens størrelse i forhold til alt et land tjener, bruttonasjonalprodukt, og årlige eksportinntekter avgjør i dag hvor mye gjeld som slettes. Norge mener at man også bør diskutere hvordan gjelden kom til.

Norge har bidratt til at FN i april lanserte internasjonale retnings­linjer for ansvarlige lån til fattige land. På dette området er Norge toneangivende. Med norske penger og politisk støtte diskuteres behovet for en ny ordning for sletting av gjeld. Dette skjer i FN, i utviklingsbanker og i samtaler med andre land og organisasjoner. Målene henger sammen. En norsk gjeldsrevisjon må sees i sammenheng med arbeidet for å nå de andre to målene.

Det finnes i dag ingen internasjonal enighet og liten praksis for metode for revisjon av gjeld. Arbeidet er derfor vanskelig. Vi skal likevel fortsette å anstrenge oss. At en kreditor går igjennom oversikten over penger de har lånt ut, vil vekke oppsikt, starte en debatt og gi en mer ansvarlig utlånspolitikk. Regjeringen jobber derfor videre med saken. Målet er at arbeidet skal starte raskest mulig.