Kinas nye Afrika-problemer
Kinas hvetebrødsdager i Afrika er på hell, skriver Bistandsaktuelt 3. april 2012. Beijing møtes med strengere krav, og oppdager selv at det å drive prosjeker i Afrika ikke bestandig er enkelt. Den kinesiske bistandens hvite elefanter øker. – Kinesiske investeringer har gjort afrikanske land mindre avhengig av tradisjonelle donorer som Verdensbanken og IMF, sier Slett U-landsgjeldas Gina Ekholt. Hun mener manglende krav til lån og gjeldsslette har ført til at risikoen for at det tas opp uansvarlige lån blir stor, og sjansene for en fremtidig gjeldskrise øker.
– Interessant at kineserne begynner å innse at de ikke kan få like gode konsesjoner som for fem eller ti år siden. Nå krever de afrikanske landene mer fra kineserne, forteller Asbjørn Eidhammer, Norges ambassadør i Malawi og forfatter av boken ”Afrikas tid”.
Det var stor jubel i 2006 da det første nye allmennsykehuset stod klart i Luanda, Angola. Et kinesisk firma, med kinesisk statslån, hadde gjort jobben på 15 måneder. Mindre enn fire år senere ble bygningene erklært farlige på grunn av alle sprekkene i veggene og alle pasientene måtte evakueres.
Nå bygges sykehuset på nytt av et annet kinesisk selskap. Det skal stå ferdig i 2014 og vil kunne ta imot dobbelt så mange pasienter. Selskapet som har fått oppdraget er et underselskap av China Railway Engineering Corporation som har en rekke store infrastrukturprosjekter i landet.
På en andre siden av kontinentet, i Dar es Salaam, ble husene til 1300 familier fjernet i løpet av to dager for å gjøre plass for en utvidelse av terminalbygget til flyplassen. Politiet måtte bruke tåregass fordi flere av innbyggerne mente de hadde fått for dårlig kompenasjon. Det var et kinesisk firma, China International Fund, som skulle gjøre jobben. Det var for to år siden. Hittil har ingen ting skjedd. Tomten står brakk. Tanzanias myndigheter har avbrutt forhandlingene med investorene som, ifølge The Guardian, er knyttet til Queensway-gruppen. Disse selskapene er en blanding av kinesiske og angolanske forretningsinteresser med tilknytning til myndighetspersoner i begge landene.
Mens Norge satset på store veibyggingsprosjekter på 1980-tallet er det nå kinesiske firmaer som bygger veier i Rwanda, DR Kongo og Tanzania. For å vise velvilje overfor afrikanske statsledere er ofte en idrettsarena med i pakken.
– I dag er det mest kineserne som satser på slike store prosjekter som var vanlig i vår bistand for 20- 30 år siden. Det er de som nå tror på de store prosjektene. Men så er de også forberedt på å holde på en stund, sier Eidhammer.
Selv om han ser at det kinesiske inntoget i Afrika har problematiske sider, så tror han at det vil bidra til å fremme økonomisk vekst og utvikling
– Det som også er interessant er den store kinesiske emigrasjonen til Afrika. Det kan dreie seg om en million immigranter. De kommer ofte fra fattige områder i Kina, og engasjerer seg ikke bare i handel, men også i landbruk og industriproduksjon. Immigrasjonen kommer til å øke, noe som langt fra blir konfliktfritt. Men den fører også til økonomisk vekst, sier Eidhammer.
Kina har finansiert, bygget og designet det nye hovedkvarteret til Den afrikanske unionen i Addis Abeba. Prislappen var på over en milliard kroner.
– Kineserne er strategiske. Det blir ikke gratis for Afrika. For makthaverne i Afrika er det lett å gjøre forretninger med kineserne. De slipper unna med så mye, sier den kenyanske aktivisten Agnes Abuom. Hun mener stadig flere afrikanere betrakter Kinas inntok i Afrika som en form for nykolonialisme og at forholdet mellom Afrika og Kina blir stadig mer komplisert.
Dette er også noe som Kina innrømmer. I januar ble 29 kinesiske veiarbeidere kidnappet av opprørere i Sudan. Sannsynligvis brukte opprørerne våpen av kinesisk fabrikat. Andre steder i Afrika har kinesiske bedrifter vært mål for angrep fra misfornøyde arbeidere.
– Angrep på kinesiske arbeidere er økende. Kina vil bestandig følge en politikk om å ikke blande seg inn i et annet lands anliggender. Men jeg tror Beijing nå forstår at for å drive kommersielle interesser i land med konflikt er det viktig å oppmuntre til stabilitet, sier Yiao Yuhua fra Institute of African Studies ved Zhejiang Normal University i Kina til avisen The Guardian.
Ifølge den sørafrikanske banken Standard Bank (som er delvis kinesisk eid) vil Kina i løpet av 2012 bli Afrikas største eksportmarked.
Fra sommeren 2008 til sommeren 2010 inngikk Verdensbanken og utviklingsland nye låneavtaler verd 17 milliarder dollar, ifølge Financial Times. I samme periode lånte Kina ut 110 milliarder dollar.
Etter 15 år med sletting av u-landsgjeld frykter enkelte nå at afrikanske land igjen er på vei inn i en gjeldsfelle.
– Kinesiske investeringer har gjort afrikanske land mindre avhengig av tradisjonelle donorer som Verdensbanken og IMF. Men manglende krav til lån og gjeldsslette har ført til at risikoen for at det tas opp uansvarlige lån blir stor, og sjansene for en fremtidig gjeldskrise øker, mener Gina Ekholt, daglig leder i organisasjonen Slett u-landsgjelden.