600 mrd. norske pensjonskroner investeres uten etiske retningslinjer
16 % av Oljefondet investeres i andre lands statsobligasjoner. Dette kan gjøres uten at folk i låntakerlandene vet hva pengene går til, og uten noen form for politisk debatt her hjemme. Et demokratisk problem, hevder økonom og rapportforfatter Leon du Toit.
I 2004 vedtok Stortinget å innføre etiske retningslinjer for Oljefondets investeringer i selskaper. Det mange ikke vet er at lignende retningslinjer ikke finnes for investeringer i statsobligasjoner. Dette betyr at nordmenns pensjonspenger i praksis kan lånes ut til myndigheter som undertrykker sin egen befolkning. For eksempel kjøpte fondet statsobligasjoner fra Egypt og Tunisia før den arabiske revolusjonen [1]. Den norske regjeringen forsvarer praksisen og hevder at innføringen av etiske retningslinjer for statsobligasjoner vil bryte med prinsippet om en ikke-politisk forvaltning av fondet.
I rapporten «Etisk underskudd» – som ble lansert av Slett U-landsgjelda i november i fjor [2] – argumenterer rapportforfatter Leon du Toit for at innføring av etiske retningslinjer for statsobligasjoner ikke behøver å bryte med prinsippet om en ikke-politisk forvaltning.
– Å benytte seg av etiske retningslinjer ved kjøp av statsobligasjoner betyr ikke at en investeringsbeslutning behøver å være en snever politisk avgjørelse. Snarere kan slike retningslinjer fungere som brede føringer på fondets mandat, på lik linje med de etiske retningslinjene for fondets investeringer i selskaper, sier han og fortsetter:
– Verdenshistorien er full av eksempler på oljeformuer som har blitt sløst bort som følge av dårlig politisk styresett. Dette gjør at jeg er svært klar over farene ved å involvere politikk i fondets investeringspraksis. Likevel, å unnlate å involvere seg er ikke det eneste alternativet. Man kan være en etisk investor uten å måtte kaste økonomisk fornuft ut av vinduet, hevder du Toit.
Krav om åpenhet
Rapporten tar utgangspunkt i FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak og foreslår at ulike aspekter knyttet til åpenhet i utstederlandet (det landet som selger en statsobligasjon) bør ligge til grunn for oljefondets etiske retningslinjer. Med åpenhet menes økonomisk, juridisk, politisk og finansiell åpenhet og befolkningens ytrings- og organisasjonsfrihet. Du Toit fremmer noen konkrete forslag til hvordan dette kan håndteres i praksis; for eksempel at man unngår å investere i statsobligasjoner i et land som ikke har et offentlig tilgjengelig nasjonalregnskap eller mangler pressefrihet. Rapporten tilbyr med andre ord en modell for hvordan norske myndigheter kan bli mer ansvarlige og gjøre det mulig å skille en god statsobligasjonsinvestering fra en dårlig.
– Det er viktig å være klar over at når et land kjøper en statsobligasjon flyter faktisk penger fra én befolkning til en annen. Skattebetalerne i ett land betaler – via deres politikere – til et fond i et annet land, og får til gjengjeld økte midler i statskassa. Hva som skjer med disse midlene og hvordan de investeres, avhenger av myndighetene i landet. I en ideell verden vil både utlåner og låntager ha et ønske om å forbedre sitt lands situasjon ved å handle på det internasjonale obligasjonsmarkedet. Etiske retningslinjer basert på åpenhet kan bidra til at begge parter kommer nærmere et slikt ideal.
De Toit framholder at utstedelse av statsobligasjoner er en nyttig og solid finansieringskilde for utviklingsland.
– Hensikten med å innføre retningslinjer er ikke å lage en «svarteliste» over land, men bidra til mer ansvarlighet i internasjonale lånetransaksjoner, hevder han.
På spørsmål om hvorvidt en eventuell ny regjering til høsten kan tenkes å være mer villig til å innføre retningslinjer sier de Toit:
– Det er vanskelig å trekke et klart ideologisk skille mellom støtte for og i mot etiske retningslinjer for statsobligasjoner. Politikere ser ofte ulike muligheter i samme sak eller følger samme praksis av forskjellige grunner. Jeg tror derfor at om retningslinjer skal innføres avhenger det av mer enn regjeringens sammensetning. Derfor er det viktig at det sivile samfunn og frivillige organisasjoner slik som Slett U-landsgjelda fortsetter debatten uansett hva slags maktbalanse Norge får etter valget.
Kilder:
[1] Stolpestad, I., 2011, Gjeld og den arabiske våren, Norske utlån til Tunisia, Egypt og Bahrain,http://www.kirkensnodhjelp.no/PageFiles/1891/Rapport_Gjeld_og_den_arabiske_vaaren_2011.pdf
[2] Du Toit, L., 2012, Etisk Underskudd – Oljefondet som utlåner, http://slettgjelda.no/rapporter/etisk-underskudd
Teksten stod på trykk i Gjeldsbrevet 1, 2013.
Foto: Her kan du se hvilke lands statsobligasjoner Oljefondet investerte i i 2012. Kilde: Norges Bank