Argentina vs. gribbene: utfall kan avgjøre fremtidens lån
Høsten 2012 vant gribbefondet NML Capital søksmålet mot Argentina i en rettssal i New York. NML fikk dermed gjennomslag for kravet om full tilbakebetaling på statsobligasjoner som hedgefondet kjøpte for en billig penge da Argentina var midt oppi en økonomisk krise. Argentina anket saken, men i august kom ankedomstolen fram til den samme avgjørelsen. Nå har Argentina henvendt seg til den amerikanske høyesterett i håp om å vinne en sak som kan ha store konsekvenser for restrukturering av statlig gjeld verden over.
Alvorlige, internasjonale konsekvenser
I det som har blitt kalt århundrets gjeldskamp har Argentina fått støtte fra mange kanter (1). Arturo C. Porzecanski, professor i internasjonal samfunnsøkonomi ved American University i Washington, mener dommen er historisk og den helt klart setter en farlig presedens (2). Charles Geisst, tidligere investor og forfatteren av Beggar-Thy-Neighbor: A History of Usury and Debt, mener dommen vil føre til at flere gribbefond inntar statsgjeldsmarkedet (3). Joseph Stiglitz, verdensledende økonom, påstår at etter denne dommen vil ingen gå med på restrukturering av statsgjeld (4). I tillegg støtter FN og en hel rekke frivillige organisasjoner Argentina i denne saken. Mer overraskende er det kanskje at Argentina også får støtte fra Internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og det amerikanske justisdepartementet, som alle har uttrykt sin bekymring for dommens implikasjoner (5).
Nytt virkemiddel
For å tvinge Argentina til å følge denne dommen har dommeren Griesa tatt i bruk et nytt virkemiddel. Hvis dommen trer i kraft vil det kunne bli straffbart for banker i USA å godta betalinger fra Argentina før landet har betalt NML. Det vil gjøre at Argentina ikke kan betjene gjelden sin uten først å betale NML. Argentinerne må velge mellom to alternativer. Det første er å bruke penger på å betale et gribbefond; penger de egentlig kunne brukt på å betale tilbake legitime investorer. Det andre alternativet er å overse dommen og heller fortsette å betale tilbake sin restrukturerte statsgjeld. Men hvis Griesas virkemiddel fungerer vil ikke amerikanske banker kunne ta imot Argentinas betalinger, og Argentinas kredittverdighet vil synke fordi de “unnlater” å betale gjelden sin. Griesa har dermed sørget for at Argentina I realiteten bare har ett alternativ: å betale NML Capital.
Unik eller generell?
Dommerne mener saken ikke vil ha generelle konsekvenser, på grunn av dens unike natur. I dommens begrunnelse hevdes det at ved å inkludere collective action clauses(CACs) i statsgjeldkontrakter, vil Argentina, og andre land, kunne unngå slike konsekvenser i framtiden. IMF mener derimot at det vil bli vanskeligere å få med investorer på CACs hvis de tror de kan følge NML Capitals eksempel (5). Selv om alle nye kontrakter skulle inneholde CACs kan saken fortsatt ha negative konsekvenser. For det første på gamle kontrakter uten CACs. For det andre kan det være investorene som har vært med på Argentinas restruktureringer nå vil kreve full tilbakebetaling, slik den argentinske regjeringen frykter.
Ventetid
Nå venter Argentina på den amerikanske høyesteretts svar. Wall Street Journal melder at på det tidligste får vi vite om de vil ta opp saken 7. oktober, men hvis retten velger å rådføre seg med regjeringen eller utsette sin avgjørelse kan det ta lang tid før Argentina får sitt svar (6).
Kilder
2. Eavis, Peter, «Hedge Funds Win Ruling in Argentina Bond Case»,DealBook, New York Times, 23.08.2013
3. Arsenault, Chris, «'Vulture funds' battle Argentina in US Court»,Al-Jazeera, 31.07.2013 -
4. Stiglitz, Joseph, «We need a fair system for restructuring sovereign debt», The Guardian, 04.09.2013
5. Norris, Floyd, «Not Crying for Argentina but Fearful of a Ruling», The New York Times, 29.08.2013
6. Brent Kendall, Supreme Court Takes No Action on Argentina Bond Case, Wall Street Journal, 01.10.2013