To spørsmål i Stortinget

15. august i gjor igangsatte Regjeringen den etterlengtede gjeldsrevisjonen av norske utlån til utviklingsland. Som første utlånerland som foretar en gjeldsrevisjon har Norge allerede skapt banebrytende politikk, men SLUG har likevel hatt et par innspill til prosessen.

For det første er det fortsatt uklart om Regjeringen vil slette gjeld hvis det viser seg at utlånene har brudt med FNs Prinsipper for ansvarlig utlån. Utviklingsminister Holmås har selv sagt at dette er en normativ øvelse, og at det ikke nødvendigvis vil føre til gjeldsslette. For det andre har SLUG vært skeptiske til at arbeisplanen ikke inkluderer feltbesøk.

Dette håper vi Regjeringen vil endre på, slik at man får kartlagt de faktiske konsekvensene av utlån. Nå har Kjell Ingolf Ropstad fra KrF stilt to viktige spørsmål til Holmås, og SLUG venter spent på svar.

1. Spørsmål om feltstudier

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Regjeringen gjennomfører en gjeldsrevisjon av norske utlån og fordringer. I UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, som legges til grunn for gjeldsrevisjonen, slås det fast at långiver har et medansvar for de sosiale og miljømessige konsekvensene av utlån. Vil regjeringen begrense en slik gjeldsrevisjon til gjennomgang av sakens dokumenter eller ser regjeringen behov for feltstudier for å få kartlagt faktiske konsekvenser?

Begrunnelse

Det er bra at Norge går foran med et godt eksempel og gjennomfører en gjeldsrevisjon. Med det følger det også med et ansvar om å sette en standard som andre land kan bli inspirert av og etterfølge. Derfor er det enda mer avgjørende at Norges gjeldsrevisjon blir gjennomført på en eksemplarisk måte for å skape presedens på et viktig felt internasjonalt.

Det er bra at regjeringen anvender UNCTAD sine prinsipper for ansvarlig långivning ettersom dette er internasjonalt anerkjente prinsipper og vil gi legitimitet i det internasjonale samfunn til den gjeldsrevisjonen som gjennomføres. For å gjennomføre en best mulig revisjon mener bl.a. organisasjonen SLUG at man er avhengig av mer enn en skrivebordsstudie, man er også avhengig av feltarbeid – for å finne ut hva de norske lånene til syvende og sist ble brukt til. Dette kan være spesielt avgjørende for å finne ut om lånene kan betegnes om legitime eller illegitime og derfor også være med på å avgjøre om det bør bli gitt gjeldslette eller ikke.

Svar fra Utviklingsministeren

Heikki Eidsvoll Holmås: Formålet med gjeldsrevisjonen er å studere opprinnelsen til norske fordringer på utviklingsland og se om disse var inngått i henhold til gjeldende retningslinjer. Den skal sette en standard for bruken av retningslinjer knyttet til internasjonal gjeld; OECD/DACs retningslinjer for bærekraftig utlån og lånopptak, og ikke minst UNCTADs prinsipper for fremme av ansvarlig långivning og lånopptak. Et sekundært formål med revisjonen er nettopp å teste retningslinjene og gi innspill til videreutvikling av dem.

Revisjonen skal være normativ. Den skal rette søkelyset mot forhold som ansvarlig långivning og «odiøs» gjeld, revisjonen skal starte en debatt og fremme mer ansvarlig långivning. Formålet er ikke å slette gjeld.

Jeg er opptatt av at denne revisjonen kan stimulere andre land til også å gjennomføre egne gjeldsrevisjoner og at UNCTADs prinsipper skal fremmes, slik at flere land slutter seg til dem. På sikt kan dette danne grunnlag for en ny internasjonal konsensus rundt hva som bør utløse gjeldslette, bl.a. basert på sosiale og miljømessige konsekvenser av lån.

Forutsetningene for gjeldslette gjennom multilateralt koordinerte operasjoner er at landenes gjeldsbyrde ikke er bærekraftig, at landene må ha et samarbeid med IMF i form av et låneprogram, og at landene har en egen fattigdomsstrategi. Norge utfører i all hovedsak gjeldslette gjennom multilateralt koordinerte operasjoner. Ett unntak var skipseksportkampanjen.

2. Spørsmål om gjeldsslette

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Regjeringen gjennomfører en gjeldsrevisjon av norske utlån og fordringer. I UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, som legges til grunn for gjeldsrevisjonen, slås det fast at långiver har et medansvar for de sosiale og miljømessige konsekvensene av utlån. Hvilke betingelser mener regjeringen må være oppfylt for at gjeld skal bli slettet?

Begrunnelse

Regjeringen gjennomfører i disse dager en gjeldsrevisjon av lån til utviklingsland. Ved å være et foregangsland på dette området kan Norge bidra til å sette en standard for hvordan en slik gjeldsrevisjon skal gjennomføres og følges opp ved sletting av illegitim gjeld. Derfor er det viktig at Norges gjeldsrevisjon blir gjennomført på en eksemplarisk måte for å skape presedens på et viktig felt internasjonalt. Det kan inspirere andre land til god oppfølging.

Regjeringen har ikke garantert at eventuell illegitim gjeld som blir funnet igjennom gjeldsrevisjonen vil bli slettet. Et prinsipielt utgangspunkt er at illegitim gjeld bør slettes. Så vil det i noen tilfeller være politiske årsaker eller andre forhold som kan medføre at sletting av gjeld ikke gjøres omgående. Derfor er det vesentlig å få en avklaring av hvilke betingelser regjeringen mener må være oppfylt for at slik gjeld skal bli slettet.

Svar fra Utviklingsministeren

Heikki Eidsvoll Holmås: Gjeldsrevisjonen vil legge til grunn UNCTADs prinsipper for ansvarlig långivning og lånopptak, og vil dermed vurdere de sosiale og miljømessige konsekvensene av lånene som ble gitt.

Behovet for feltstudier har vært vurdert i utarbeidelsen av og dialogen rundt oppdrags beskrivelsen. Jeg ser imidlertid ikke behov for feltstudier for å få gjennomført gjeldsrevisjonen. Skulle konsulentene finne kritikkverdige eller uklare forhold, vil vi vurdere om feltstudier kan være nyttige i etterkant.

Blant regjeringens målsetninger er at vår gjeldsrevisjon skal kunne inspirere flere land til å gjennomføre slike, både kreditorer og debitorer. I den forbindelse er det viktig at kostnadsnivået for revisjoner holdes på et rimelig nivå, samtidig som kvaliteten på revisjonene er tilstrekkelig god. Kostnadskrevende feltstudier kan gjøre det enda mindre aktuelt for andre land å bestille gjeldsrevisjoner. Jeg erkjenner imidlertid at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig å foreta feltstudier.

Ettersom lånekontraktene ble inngått for opptil 30 år siden, må vi dessverre forvente at en fullstendig datainnsamling blir vanskelig. Den institusjonelle hukommelsen i mottakerlandet vil i beste fall være mangelfull, og merverdien fra et par feltstudier vil dermed være liten i denne sammenheng.

Spørsmålene er også å finne på Stortingets hjemmesider.