Gribbefondene er problemet
«Ikke skyld på gribbefondene», skriver Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv 29. juli. Jo, det er både gribbefondene og det mangelfulle systemet for statlige gjeldsforhandlinger som er problemet, skriver politisk rådgiver Maria Dyveke Styve i et svar til Bjerkholt i DN 6. august.
Det er en sak at man kan kritisere argentinske myndigheter for deler av dens økonomiske politikk. Noe ganske annet er det å ufarliggjøre gribbefond og mulige konsekvenser av dommen som falt i New York i 2012.
Over 100 anerkjente økonomer, deriblant Dani Rodrik og Robert Solow, har nå skrevet til den amerikanske kongressen for å kreve at det tas grep for å motvirke de skadelige virkningene dommen mot Argentina kan få internasjonalt. Økonomene advarer mot at dommen gjør fremtidige gjeldsforhandlinger for land i krise vanskeligere, og skaper skadelige incentiver. Økonomene advarer også mot at det kan bli mindre attraktivt å utstede statsobligasjoner under New York-jurisdiksjonen, ettersom andre land, inkludert England allerede har fått på plass lover for å hindre søksmål fra gribbefond.
Det er et grunnleggende problem at land i gjeldskrise ikke har tilgang på en uavhengig og rettferdig gjeldsslettemekanisme.Hadde Argentina og dets kreditorer hatt tilgang på en slik mekanisme etter den forrige krisen, ville en avtale vært bindene for alle parter. Nå er det ikke bare Argentina, men 93 prosent av Argentinas kreditorer som får svi for gribbefondenes oppførsel.
Kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 06.08.2014, s. 28.
© Dagens Næringsliv