God gjeld

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse og førsteamanuensis ved NMBU, skriver her om dagens urovekkende gjeldssituasjon, og ulike årsaker til og konsekvenser av nye gjeldskriser. Finanssystemet trenger korreksjon, og mangel på åpenhet kan knyttes til flere av problemstillingene som tas opp.

I året vi snart går inn i, er det tolv år siden finanskrisen 15. september 2008. Og over 20 år siden Long term capital-management krisen, der USAs finanssystem stod og vaklet. I mellomtiden har vi hatt Asia-, Island- og Eurokrisen. Den siste med landene Irland, Portugal, Kypros og Hellas, som trengte forskjellige redningsaksjoner. Alle krisene skyldtes gjeldsoppbygging og kreativ finansvirksomhet (herunder fellesvalutaen euroen), som ikke kunne vedvare.

Problematisk finanssystem

Vi har fortsatt et for svakt og komplisert regulert globalt finanssystem. Gjennom trykking av penger fra sentralbankene har dette systemet, og dårlig fordeling, gitt videre høy global gjeldsoppbygging. De siste par årene har det vært ro i finansøkonomien, mens realøkonomien er i en annen forfatning. Vi ser store problemer både i Spania og Hellas med den sosiale modellen, og et Tyskland der mange lever i nær fattigdom i bunnen av samfunnet. «Arm trotz Arbeit», altså «fattig på tross av arbeid», er dessverre blitt et begrep knyttet til at fattigdommen griper om seg også i Tyskland. Derfor har de siste årene også vært preget av store politiske endringer i Europa, der særlig sosialdemokratiet fikk lide under en fri flyt-modell som skjelver – men som fortsatt leverer varene i form av økte formuer og høye aksjekurser. Spørsmålet for året som kommer er hvor lenge aksjekursene kan bevege seg oppover - praktisk talt uten større tilbakeslag siden våren 2009. Tiden er med andre ord overmoden for en korreksjon. Det er 2020s største usikkerhet: når vil en ny gjeldsboble sprekke?

Verdens samlede gjeld har økt med over 50 % siden finanskrisen – til 240 billioner dollar. Den sosiale stabiliteten er adskillig svakere enn tidligere, og en ny nedtur vil skape store problemer.

Vulture Euro

Kan EU-samarbeidet håndtere gjeldsboblen i Europa?

Kinas astronomiske vekst

Den store jokeren i 2020 er da nettopp Kina, som foreløpig har unngått større økonomiske tilbakeslag i sin astronomiske vekst, mye drevet av gjeldsøkning siden finanskrisen. De nærmer seg samme totale gjeldsnivå som USA, og det er en høyst uviss status på kvaliteten på gjelda og hvordan de skal rydde opp i denne. Dersom de greier å fortsette sin voldsomme vekst uten en større resesjon eller en kollaps, slik Japan så rundt 1990, vil det være helt ekstraordinært. I så fall vil det gi kapitalismen i seg selv et skudd for baugen. Men dette er høyst uvisst. Utfordringen globalt er at Kinas utvikling er uviss, og Kinas etterspørsel på verdensmarkedet opprettholder råvareprisene mange land i Sør er avhengige av. Skulle det bli en ny krise vil land i Sør bli særlig rammet, fordi råvarepriser da faller, investeringer utenfra synker og kapital gjerne trekkes tilbake til land i Vesten, enkeltland i Østen og eventuelt Midtøsten.

Hva kan skje nå?

I Norge ser det også krevende ut. Den siste norske vekstmotoren etter oljen, eiendom, er i ferd med å ebbe ut. Det synes vanskelig å videreføre ekstremprisene i Norge, når husholdningene er verdensmestre i gjeld - og etterspørselen etter bolig er kommet mer i tråd med tilbudet. Vi vet at innvandringen faller og byggingen øker, så Norge har kort tid på omstilling i 2020 og skape ny og grønn industriell vekst.

God gjeld er den som skaper ny, framtidsrettet produksjon, bidrar til inkluderende utvikling og små forskjeller, og som ikke er for høy. Dagens gjeld har skapt forskjeller, forgjeldet det brede lag, har gitt store etterslep i investering i produksjonsøkonomien, og bidratt til skjevfordeling. Etter neste gjeldskrise må verden utvikle et system som gir mindre forskjeller, både mellom land og innen land. Det er intet lite juleønske.

Delebilde Åpenhet Kopi

God gjeld er den gjelda som blant annet bidrar til inkluderende utvikling.



Les også:

Facebook Twitter Email