På tide at Oljefondet trekker seg ut av Crédit Suisse (Bistandsaktuelt)

Mellom 2011 og 2013 inngikk Mosambiks tidligere finansminister Manuel Chang, den sveitsiske investeringsbanken Crédit Suisse (CS) og den russiske banken VTB avtale om lån til tre delvis statlige mosambikiske selskap. Lånene skulle benyttes til anskaffelse av en tunfiskflåte for fisking av tunfisk og til en sikkerhetsstyrke til å passe på tunfiskflåten. Dersom selskapene ikke kunne betjene gjelden skulle ansvaret falle tilbake på det offentlige. Dette sørget Chang for gjennom å signere for garantier som skulle ha vært godkjent av parlamentet, noe som ikke ble gjort.

Krisen et faktum

Etter en stund ble det klart at selskapene ikke klarte å betjene gjelden sin og ansvaret tilfalt den mosambikiske stat. Da de hemmelige lånene pålydende 2 milliarder amerikanske dollar kom for en dag var Mosambik allerede på vei inn i et økonomisk uføre gjennom økende lånebyrder og fallende råvarepriser. Da oljeprisen falt i 2014 ble utbygging av nye oljefelt skjøvet inn i fremtiden. Midler som var ment for betjening av gjeld uteble. Da de hemmelige lånene ble kjent ble støtte fra det Internasjonale pengefondet (IMF) og andre donorer frosset i påvente av ytterligere informasjon, om hvordan lånene kunne ha blitt tatt opp uten lovlig godkjenning og i påvente av at rette myndighetspersoner skulle stilles til ansvar. Dette skjedde ikke og landets økonomiske krise var et faktum. Det internasjonale revisjonsbyrået Kroll har i ettertid kommet med en rapport som fastslår at en fjerdedel av midlene ikke kan gjøres rede for.

Tar ikke ansvar

Etter at lånene ble kjent har ikke Crédit Suisse og VTB vært villige til å ta ansvar. De har stått på sitt om at Mosambik er ansvarlig for å tilbakebetale lånene til investorene. Forrige uke slo nyheten om at blant annet tre tidligere Crédit Suisse-ansatte og tidligere finansminister Manuel Chang er arrestert i henholdsvis London og Sør-Afrika ned, etter ordre fra amerikanske myndigheter. Amerikanske myndigheter anklager de involverte for korrupsjon og underslag av midler i forbindelse med lånene, som ble utstedt under amerikansk rett. 200 millioner dollar ble tilsynelatende benyttet til bestikkelser og personlig vinning for de involverte partene. I henhold til tiltalen har de anklagede bevisst ført bankene og staten Mosambik bak lyset for egen vinning. Mosambiks riksadvokat etterforsker også 17 personer i forbindelse med de ulovlige lånene, inkludert Chang.

Fortsetter i samme spor

I perioden mellom lånene ble kjent og arrestasjonene skjedde har Crédit Suisse ikke villet vedgå mangelfulle systemer for å hindre korrupsjon fra utro tjenere i egne rekker. De har heller ikke gått ut med informasjon som tilsier at interne granskninger har avdekket at banken og dens klienter er blitt svindlet av bankens ansatte. Når Crédit Suisse nå får kniven på strupen legger de all skyld på de tidligere ansatte og fortsetter å hevde sin rett til å fortsette restruktureringsforhandlingene med Mosambik. Disse forhandlingene vil potensielt kunne innebære 270% profitt for spekulatører. Om CS fortsatt lovlig kan kreve lånene tilbakebetalt av Mosambik er et komplisert juridisk spørsmål.

Oljefondet bør trekke seg ut

Det norske Oljefondet er tredje største eier i den sveitsiske investeringsbanken. Siden låneskandalen ble kjent har det vært musestille fra fondet. I lys av den amerikanske tiltalen, riksadvokatens etterforskning og Krolls rapport bør det være tilstrekkelig sannsynliggjort at Crédit Suisses interne kontrollmekanismer for å hindre korrupsjon og uansvarlighet ikke er gode nok til at Oljefondet bør være eier i selskapet. Oljefondet har gitt CS mange sjanser, etter år med diverse former for uansvarlig atferd og etisk rufsete avgjørelser. Da Panama papers-lekkasjen kom i 2016 ble det kjent at CS hadde opprettet nesten tusen skallselskaper i skatteparadiser for sine kunder. Banken har også akseptert en bot på 2,5 milliarder dollar for å ha hjulpet amerikanere med skatteunndragelser over flere tiår. Etter en rekke skandaleoppslag og generelt vanstyre er CSs aksjeverdi sunket kraftig de senere årene.

Vel er ikke dom i saken falt enda, men at en fjerdedel av midlene ikke kan gjøre redes for, at Crédit Suisse har gjort svært lite for å stille rette personer til ansvar og nå fortsetter å kreve pengene tilbake fra et folk som er ført bak lyset og aldri har hatt utbytte av pengene som ble lånt, burde være uetisk nok atferd til at Statens pensjonsfond utland bør trekke seg ut. At banken over tid har utvist dårlig etisk dømmekraft og selv nå fortsetter i samme spor tilsier at man kan forvente lignende takter fra Crédit Suisse også i framtiden.