Gribbenes seier

5. mars 2016 inngikk Argentina et forlik med flere gribbefond som saksøkte landet i etterkant av den store økonomiske krisen i 2001. Etter 15 år kom dermed landets gjeldskonflikt til en foreløpig ende. Forliket Argentina har inngått kan få negative konsekvenser - for Argentina selv og for framtidige gjeldskriser. Gribbefondenes seier i forhandlingene kan føre internasjonale gjeldsforhandlinger på ville veier, sier FN-eksperter

Buitres-Argentina

Buitres – gribber. Foto: Victor R. Caivano/Ap/NTB scanpix

2001 var året Argentina ble kastet ut i en økonomisk krise. Landet kunne ikke lenger betjene sin statsgjeld til utenlandske kreditorer. Gjeldskonflikten som fulgte skulle bli langdryg.

Argentinske myndigheter og 93 % av landets kreditorer klarte å bli enige om en ny tilbakebetalingsavtale etter at kreditorene aksepterte å kutte 2/3 av gjelden. Dette gjorde at Argentinsk økonomi klarte å komme seg på beina igjen og at kreditorene som akseptere den nye tilbakebetalingsplanen kunne få, i alle fall deler av, sine penger tilbake ettersom Argentina igjen hadde mulighet til å betjene gjelden.

Rask vekst

Den store avskrivningen av gjeld kombinert med bærekraftige nedbetalingsavtaler satte raskt fart på Argentinsk økonomi. Mellom 2003 to 2008 vokste Argentinas økonomi med 8% årlig. Arbeidsledigheten sank fra mer enn 20 % til 7.8 %.

Et skår i gleden hang som en sky over den Argentinske himmelen. I forbindelse med Argentinas økonomiske krise i 2001 kjøpte hedgefond – bedre kjent som gribbefond – opp argentinsk statsgjeld til spottpris. Gribbefond kjøper opp gjeld fra land i krise, med mål om å få alle kronene tilbake med solid rentefortjeneste. Gribbefondene nektet å bli med på gjeldsnedskrivningsavtalen som de resterende 93 % av kreditorene kom til enighet med Argentina om. Isteden krevde gribbefondene full tilbakebetaling av det opprinnelige lånet.

Kravet om full tilbakebetaling har satt Argentina i sjakk matt i 15 år og landet har blant annet vært utestengt fra å ta opp nye lån på det internasjonale lånemarkedet. 5. mars i år, etter at Argentina høsten 2015 fikk ny sentrum-høyreregjering, ga Argentina etter og inngikk forlik med gribbefondene. Forliket innebærer at gribbefondene får en klekkelig fortjeneste og 6,5 milliarder dollar skal utbetales til tre amerikanske fond. Ett av disse eies av den republikanske presidentkandidaten Marco Rubios bidragsyter og rådgiver, Paul Singer. Singers fond vil få 2,4 milliarder dollar, som skal være 10-15 ganger beløpet han i sin tid kjøpte opp gjelda for.

Farlig presedens

I henhold til FNs uavhengige ekspert for gjeld og menneskerettigheter Juan Pablo Bohoslavsky og uavhengig ekspert for demokratisk og rettferdig internasjonal orden Alfred de Zayas kan Argentinaavtalen sette en farlig presedens for framtidige internasjonale gjeldskriser. Når kreditorer ser at det lønner seg å stå steilt på sine krav, vil de oppmuntres til å fortsette slik gribbevirksomhet. Andre kreditorer som er villige til å inngå forlik vil kunne miste motivasjon til å delta i restruktureringsforhandlinger – hvorfor gå med på nedskrivning av gjeld dersom gribbefond siden vil få 100 % tilbakebetaling med store fortjenester?

Argentinas forlik med gribbefondene setter søkelys på behovet for en uavhengig, internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme. FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak må få økt legitimitet som den naturlige internasjonale ledetråden for løsning av gjeldstvister. Å undergrave muligheten for å finne gode løsninger på gjeldskriser kan skape humanitære kriser. En internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme kan sørge for en rettferdig løsning for både kreditor og debitor og gi land mulighet til å oppfylle grunnleggende velferdsforpliktelser overfor sine innbyggere



Les også: