Behov for en ny internasjonal mekanisme for gjeldshåndtering

Spørsmålet om en gjeldsmekanisme har vært et hett tema i Europa den siste tiden. Tyskland og Frankrike har i stor grad drevet prosessen, og fikk i slutten av oktober andre europeiske ledere med seg på forslaget om å få inn en ny permanent ordning i EUs Lisboatraktat. Også Jens Stoltenberg har kastet seg inn i diskusjonen og sier han er enig i at statslån skal kunne kuttes gjennom gjeldsforhandlinger.

SLUG og det internasjonale nettverket av organisasjoner som jobber med gjeld- og utviklingsspørsmål er nå bekymret for at EU ikke vil utnytte det potensialet for finansiell nyskaping som finanskrisen har ført med seg. Det har åpnet seg en forståelse og en politisk vilje til å reformere utlånspolitikken og sikre at et mer rettferdig system, som kan være med å hindre fremtidige gjeldskiser, blir iverksatt. Dessverre har europeiske ledere skylappene på, og foreløpig er forslagene på bordet svært begrenset både geografisk og innholdsmessig.

Når det gjelder det geografiske mener SLUG at en ny ordning må være internasjonal. Finansmarkedet er globalt, og vi mener at en mekanisme som har som mål å håndtere statsgjeld på en effektiv måte må favne om mer enn bare EU-landene. Når HIPC-initiativet nå går mot slutten melder IMF om at 25 prosent av landene som har fått gjeldslette gjennom HIPC er i, eller på randen av, ny gjeldskrise. Mellominntektsland som ikke kvalifiserer for HIPC opplever også svært høy statlig gjeld. Dette gjelder særlig karibiske land. Tross skjerming av fattigdomsreduserende tiltak går gjeldsbetjening på bekostning av kampen for å nå tusenårsmålene.

Når det gjelder innholdet i selve mekanismen må enhver prosedyre som skal håndtere staters gjeldsproblemer må se på de underliggende årsakene bak problemene. Man må se både på kreditor og debitors ansvar, og må med andre ord få på plass klare regler for ansvarlig utlån og låneopptak, samt en uavhengig prosedyre som kan løse gjeldstvister. Bare ved å holde både lånetakere og utlånere ansvarlige for uansvarlig finansiering kan man forhindre nye gjeldskriser.

Presidenten for den europeiske sentralbanken har uttrykt skepsis til en mekanisme som legger mer av ansvaret over på investorene fordi han mener dette vil føre til nervøsitet i markedet og høyere renter. Angela Merkel uttalte nylig at hun støtter arbeid som blir gjort for å stabilisere markedet, men at statsledere samtidig må lytte til sine skattebetalere og høre på deres legitime krav om at de ikke bør være ansvarlige for denne byrden. Dette er en logikk og en argumentasjon som kan overføres direkte til befolkningen i andre land, også i land i Sør. Skattebetalerne kan ikke stilles til ansvar for stater eller finansaktørers uansvarlige atferd.

Norges progressive politikk innenfor gjeld og ansvarlig finansiering plasserer oss i en særklasse internasjonalt. I et brev 15. november oppfordrer SLUG Finansministeren til å ta opp spørsmålet om en internasjonal, uavhengig gjeldsmekanisme med europeiske finansministere på ECOFIN-møtet i Brussel denne uken og i møter med europeiske finansministere i tiden som kommer. Vi mener at ministeren bør fremme Norges progressive gjeldspolitikk ved å understreke behovet for at en gjeldshåndteringsmekanisme må være uavhengig og rettferdig, global av natur, og at den må inkludere et sett av retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak. Gjennom å legge ned et grundig og solid arbeid med en gjeldsmekanisme nå vil vi kunne forhindre nye gjeldskriser i fremtiden, både i Europa og i land i Sør.

Bilde: Headquarters of the European Central Bank EFE, foto EU

Les mer:

• Resolving Sovereign Debt Crisis – Towards a fair and transparent international insolvency framework, av Jürgen Kaiser fra Erlassjahr.
• A fair and transparent debt work-out procedure: 10 core civil society principles, av Eurodad, desember 2009.
• A European mechanism for sovereign debt crisis resolution: a proposal, av Breugel, november 2010.