Gjeld og utvikling: to eksempler på øystaters utfordringer
I denne artikkelen vil du finne en redegjørelse for hvilke problemer SIDS-landene St. Kitts og Nevis og Papa Ny Guinea står overfor. Begge er gjeldstyngede, fattige og sårbare.
St Kitts og Nevis
St. Kitts og Nevis er en øygruppe som er nedsyltet i gjeld, og som er svært utsatt for uforutsette hendelser både i økonomien og fra naturens side.
Historie
St. Kitts og Nevis består av to øyer i Det indiske havet og er den minste, selvstendige staten på det amerikanske kontinent, både i areal og befolkning. Øyene ble oppdaget av Christopher Columbus på slutten av det 14. århundre. Det ble kjempet en maktkamp mellom Frankrike, Spania og England om kontroll over øyene, som var en viktig sukkerprodusent. St. Kitts og Nevis ble en britisk koloni i 1713, og forble under britisk herredømme frem til 1983. Historisk sett har sukkerindustri vært den klart viktigste inntektskilden for øyene. Etter flere år med store underskudd i den statsstyrte sukkerindustrien, ble statens engasjement avviklet i 2005. Nå er den viktigste inntektskilden turisme, med en økning i antall besøkende på 40 % bare fra 2007 til 2009. Samtidig har landets innbyggertall økt de siste årene.
Økonomi og gjeld
St. Kitts og Nevis har en svært stor offentlig gjeld. Denne består i stor grad av innenlandsgjeld, men landet skylder også store summer til utenlandske handelspartnere og banker. Den offentlige gjelden var ved slutten av 2010 på hele 196 % av bruttonasjonalprodukt (BNP). Bare Japan har større gjeld målt opp mot BNP, men i og med at St. Kitts og Nevis har et mye lavere BNP enn Japan er dette en veldig belastende situasjon for landet. Store deler av 90-tallet opplevde St. Kitts og Nevis en positiv økonomiskvekst, men som en liten øystat er økonomien svært sårbar overfor sjokk, og fikk derfor et kraftig tilbakefall etter orkaner i 1998 og 1999. Også terroristangrepet på USA i 2001 påvirket landets økonomi, da terrorangrepet medførte en sterk nedgang i turisme.
St. Kitts og Nevis hadde i 2005 utestående langvarig gjeld på ca. 187 % av BNP og klarte i løpet av de to påfølgende årene å nedbetale en del av gjelden slik at prosentandelen i 2007 var nede på ca. 165 %. Utviklingen etter dette har imidlertid gått feil vei og St. Kitts og Nevis er forventet å passere 200 % i inneværende år. Landet har hatt en formidabel økning i utgifter knyttet til nedbetaling av gjeld, fra ca. 400 000 dollar i 1984 til over 28,5 millioner dollar i 2007.
Opposisjonen i St. Kitts og Nevis beskylder myndighetene for korrupsjon og for manglende kontroll på andre lands vedtak om sletting av St. Kitts og Nevis’ gjeld. Blant annet skal Italia ha vedtatt en større gjeldsslette som hverken statlige myndigheter eller opposisjonen kan dokumentere har funnet sted.
Menneskerettigheter
Fattigdom: På St. Kitts og Nevis har det siden begynnelsen av 2000-tallet blitt satt mer fokus på fattigdomsbekjempelse. Dette har ført til en nedgang i antall innbyggere som defineres som fattige, fra 30% av befolkningen i 2000 til 21,7 % i 2007. Utdanning: I følge FNs tall er skoledeltagelse på St. Kitts and Nevis høy. 96,8 og 99,4 prosent av henholdsvis gutter og jenter går på grunnskole. Forventet gjennomsnittlig skolegang er 12,3 år per elev. Dette kan for så vidt høres bra ut, men sammenlignet med Japan som de lå forholdsvis likt med i 1990 (Japan 13,19 og St. Kitts and Nevis 13,01) har det dessverre skjedd en negativ utvikling i St. Kitts and Nevis. Nå har Japan en rate på 15,07, mens St. Kitts and Nevis er nede på og 12,30 år, altså en forskjell på nesten 3 år.
Papua Ny Guinea
Papua Ny Guniea (heretter PNG) ligger i den sørlige delen av Stillehavet nord for Australia. PNG er et stort land i SIDS sammenheng, men er likevel utsatt for mange av de samme utfordringene som resten av SIDSene. PNG er ikke spesielt godt beskyttet mot verken naturkatastrofer eller endringer i den internasjonale økonomien.
Historie
PNG ble oppdaget av portugisiske sjømenn på begynnelsen av 1500- tallet. Landet har vært under britisk, tysk og i senere tid australsk styre. Det fikk sin uavhengighet i 1975 og har etter dette vært preget av uro og konflikter mellom de mange ulike gruppene innenfor landets grenser. PNG er nemlig et av verdens mest heterogene land og det brukes opptil 800 forskjellige språk innenfor landets grenser. Landet består av flere tusen ulike samfunn som inntil svært nylig har levd uavhengig av hverandre. Dette kan illustreres ved at av de 800 identifiserte språkene er det bare rundt halvparten som er i slekt.
Økonomi og gjeld
I likhet med mange andre land stammer gjelden til PNG fra 70- og begynnelsen av 80-tallet. Renten var lav, og en voldsom økning i tilgjengelig kapital førte til at mange fattige land nærmest ble påprakket penger. Da renten begynte å stige på 80-tallet fikk land som PNG betalingsproblemer. PNG har ifølge Verdensbanken ikke krav på gjeldslette gjennom programmene HIPC og MDRI da utenlandsgjelden ikke overstiger terskelen for dette i forhold til eksporten. Verdensbanken har klassifisert landets gjeld som bærekraftig (sustainable). The New Economics Foundation har imidlertid gjort en undersøkelse som hevder at PNG er avhengig av 85 % gjeldsslette for å kunne sørge for at primærbehov som helse, utdanning og infrastruktur skal kunne komme opp på et levelig nivå. Med i dette regnestykket ligger et krav om å ikke skattelegge befolkningen som lever for mindre enn 3 dollar om dagen.
Menneskerettigheter
Fattigdom og helse: Over 40 % av PNGs befolkning lever under FNs estimerte fattigdomsgrense på 1 dollar dagen. PNG har store helseproblemer og innbyggernes forventet levealder er på 61,6 år. Helsetilbudet er ikke utbygget på en tilfredsstillende måte, og mange mennesker dør av infeksjonssykdommer som det finnes behandlingsmetoder mot. Faren for utbrudd av sykdommer som malaria og hiv/aids er overhengende: det er estimert at litt over 2,5 % av den voksne befolkningen lever med hiv. Barnedødelighet og forventet levealder har forbedret seg siden 1975, men landet ligger under nivået til et gjennomsnittelig utviklingsland (på engelsk: low income countries) på FNs indeks.
Utdanning
I følge FNs Human Development Index går den gjennomsnittelige innbyggeren i PNG 4,3 år på skolen.3 Dette er lavere enn afrikanske land som Zimbabwe og Zambia. I dag regnes utdanning som stadig viktigere for utvikling, og PNGs utfordringer på dette området bidrar til en enda saktere økonomisk utvikling.
Artikkelen stod på trykk i Gjeldsbrevet nr 1, 2011.
Bladet kan lastes ned her.