Retten til helse

Hver dag dør 22 000 barn under fem år av sykdommer som kan forebygges.(1) En rekke land har fortsatt en forventet levealder på under 50 år. De fattige landene er også de landene som sliter med de største helseutfordringene. Afrika sør for Sahara bærer 25 prosent av verdens sykdomsbyrde, men har kun 1,3 prosent av verdens utdannede helsepersonell.(2) Det krever store ressurser å utdanne nok helsepersonell, å ha nok penger til å opprette nye stillinger og å kunne tilby leger og sykepleiere god nok lønn, slik at de ikke flytter til andre land. Det krever også enorme investeringer å bygge nye sykehus, og ikke minst er det kostbart å sørge for at helsetjenester er godt spredt geografisk.

Store gjeldsbyrder har helt konkrete konsekvenser på bakkenivå. Brasil hadde for eksempel greid å redusere spedbarnsdødeligheten fra 16 prosent i 1977 til 9 prosent i 1982. Så satte gjeldskrisen inn, og landet ble nødt til å redusere utgifter til vaksinasjonsprogrammer. Resultatet var at tusenvis av brasilianske barn døde av meslinger. I 1984 var spedbarnsdødeligheten steget til 12 prosent.

Gjeld og malaria i Kenya

Hvert år dør til sammen en million mennesker av malaria.(3) Afrika sør for Sahara er verst rammet – 90 prosent av alle dødsfallene skjer her. I Afrika sør for Sahara dør to mennesker av sykdommen hvert minutt, til tross for at malaria er relativt lett å forhindre gjennom enkle midler slik som impregnerte myggnett. 

For å bekjempe malaria på verdensbasis trengs det 4,2 milliarder dollar i ekstra bevilgninger hvert år.(4) Det er først og fremst mangel på ressurser som gjør at ikke alle får tilgang på myggnett. Den internasjonale kampanjen Roll Back Malaria hadde som mål å få delt ut 350 millioner myggnett i de afrikanske landene i løpet av 2010. Så langt har 200 millioner av disse blitt distribuert. Fortsatt mangler 75 prosent av finansieringen. Samtidig vet vi at landene i Afrika sør for Sahara hvert år betaler 9 milliarder dollar i gjeldsbetjening til banker og rike land – over dobbelt så mye som det som årlig trengs for å bekjempe malaria globalt.

Kenya er et av landene som ifølge Verdensbanken og IMF ikke er gjeldstynget nok til å få gjeldsslette. I Kenya er malaria dødsårsak nummer én. Kun én av fire av unge under 24 år har tilgang på rask og effektiv behandling.(5) Det aller meste av pengene som brukes på malariabekjempelse i Kenya kommer fra internasjonale donorer. I 2008 brukte myndighetene kun 29 000 dollar på malariakontroll. De resterende 55,7 millioner kom fra ulike donorer eller globale malariafond.(6) Det samme året betalte Kenya 372 millioner dollar i gjeldsbetjening!

Foruten at hvert malariadødsfall er tragisk i seg selv, går også sykdommen hardt utover det kenyanske samfunnet. For eksempel går 170 millioner arbeidsdager tapt i året på grunn av sykdommen.(7) Store deler av det kenyanske helsevesenets kapasitet brukes på malaria. Dette er med på å hindre økonomisk utvikling og går utover det generelle helsetilbudet. Det ville vært svært positivt for landets langsiktige utvikling dersom Kenya hadde kunnet allokere mer penger til å forhindre sykdommen. I stedet for å kanalisere pengene der de virkelig trengs, er Kenya derimot tvunget til å la store summer renne ut av statskassen hvert år i form av gjeldsbetjening.

Kenya er ikke regnet som fattig eller gjeldstynget nok til å få gjeldsslette gjennom HIPC. Men regner man med innenlandsgjelden bruker Kenya nesten fem ganger så mye på gjeldsbetjening som på helse. Myndighetene i landet har de siste årene tatt opp lån på innenlandsmarkedet for å være i stand til å betjene sin utenlandsgjeld.(8) Som beskrevet i kapittel 1, er det kun utenlandsgjeld som ligger til grunn når det vurderes hvorvidt et land burde få gjeldsslette gjennom HIPC. Dermed kan det se ut som om et land har en bærekraftig gjeldsbyrde, når det i virkeligheten bare har erstattet utenlandske utlånere med innenlandske utlånere. 

Gjeldsslette for helse

Når donorer gir penger til helseformål øremerkes de gjerne til konkrete formål, som å forebygge malaria eller hiv/aids. Det har større politisk effekt enn direkte overføringer til fattige lands helsebudsjetter. Det som virkelig trengs er velfungerende nasjonale helsesystemer som rekker ut til alle deler av befolkningen. Her kommer gjeldsslette inn som et effektivt tiltak fordi disse frigjorte midlene kan fungerer som direkte budsjettstøtte, som blant annet kan brukes på nye sykehus og bedre lønninger til helsepersonell slik at de ikke blir fristet til å reise til vestlige land. 

På samme måte som store gjeldsbyrder får konkrete konsekvenser for de som lever i fattige land, virker også gjeldsslette direkte inn på livskvalitet. Land som har fått gjeldsslette de siste årene har fått mye større økonomisk handlingsrom og har dermed kunnet allokere mer penger til helse.

Bolivia og Mauritania brukte gjeldssletten på investeringer i helsevesenet. Før gjeldssletten skjedde kun 40 prosent av alle fødsler i begge land under oppsyn av helsepersonell. I dag ligger tallene på 61 prosent i Mauritania og 66 prosent i Bolivia. Det har også gjort at færre mødre og barn dør i forbindelse med fødsel, og bidrar derfor til oppnåelse av tusenårsmål 4 og 5.(9) I 2005 brukte Zambia frigjorte midler fra gjeldssletten til å avskaffe brukerbetaling ved rurale helseklinikker. Mosambik har brukt frigjorte midler på et gratis vaksinasjonsprogram, som har kommet nesten en million barn til nytte.(10)



Bilder:
Afghan nurse, by Ben Barber (USAID)
Interior view of existing hospital maternity wing in Magunga, Kenya, by DFID

Kilder:

1. Unicef: http://www.unicef.org/media/media_56045.html
2. Jubilee UK 2008
3. FN-sambandet: http://www.fn.no/Temaer/
4. Roll Back Malaria: http://www.rbm.who.int/malariaMessages.html
5. Kenya Division of Malaria Control: http://www.nmcp.or.ke/section.asp?ID=4
6. AllAfrica: http://allafrica.com/stories/201004240012.html
7. Kenya Division of Malaria Control: http://www.nmcp.or.ke/section.asp?ID=4
8. Maana, Owino, Mutai 2008
9. Jubilee UK 2008 og Verdensbanken Data