Burma

Fare for kapitalflukt

Selv om suppleringsvalget ikke endret reell makt i Burma, har Suu Kyi vist sterk tillitt til presidenten, og på fredag den 13. april kom de med et felles utspill om at sanksjonene bør suspenderes. Det betyr at man midlertidig opphever sanksjonene, slik at de raskt kan iverksettes igjen dersom situasjonen ikke utvikler seg i riktig retning i Burma.

– Vi støtter dem, for vi følger jo opposisjonen i Burma, og vi synes det var riktig å gjøre det. Men vi ble kanskje litt forundret over at alle sanksjonene ble suspendert samtidig, sier Inger Lise.

Faren ved å lette på sanksjonene før demokratiseringsprosessen har kommet ordentlig i gang er at folk i det tidligere juntaregimet vil kunne ta pengene sine ut av landet. – Dette er penger som tilhører folket og bør brukes til å bygge landet, understreker Inger Lise.

Reell endring?

I denne reformprosessen er det viktig å huske at det er det samme militærdiktaturet som har tatt av seg uniformene, og som nå fremstår som en sivil administrasjon. Det er snakk om et regime som har tillatt og begått grove menneskerettighetsbrudd, slik som barnearbeid, konfiskering av landområder, voldtekt som krigsstrategi og slavearbeid. Så lenge de samme menneskene sitter med makten er det ikke lett for gjeldsbevegelsen å kreve sletting av illegitim gjeld. Inger Lise forsøker å svare på det vanskelige spørsmålet om når tiden er inne for å kreve gjeldsslette.

– Man må se en mer stabil demokratisk utvikling i Burma før denne saken kan settes på dagsorden. Burma har enorme inntekter fra olje og gass, og bruker minst 25 prosent av inntektene sine til forsvar. Man må se en politikk der pengene går til samfunnsnyttige formål. De har jo enormt stor gjeld; både til Kina og Japan og samtidig tar de opp
nye lån. Nå har Norge sagt at de vil gå tungt inn med utviklingshjelp. Jeg mener det er viktig at man også går litt nøyere i sømmene på hvordan penger går inn og ut av den burmesiske statsforvaltingen.

Et skritt av gangen

Nå er man først og fremst takknemlig for at Suu Kyi og andre sentrale politiske fanger har blitt løslatt, og at sivile og politiske rettigheter styrkes. Inger Lise forteller at det er lettere å snakke om politikk enn det har vært på mange år, og regimet har lettet på mediesensuren. – For mannen i gata er det mindre frykt og atmosfæren er mer avslappet. Man diskuterer politikk på en helt annen måte, sier Inger Lise.

På den annen side er fattigdommen i landet ekstrem, og på tross av mange løslatelser sitter det fortsatt 1000 politiske fanger innesperret, i følge fangenes egen organisasjon.
Presidenten i Burma har satt seg som mål å innføre demokrati på ett år, men som Inger Lise understreker: Demokratibygging i Burma vil ta mange år, og fortsatt er styreformen
langt nærmere et autokrati enn et demokrati. Håpet er at suspenderingen av sanksjonene faktisk vil fungere og at nye midler vil gå til å øke det sosiale tilbudet i landet. For å bruke Suu Kyis egne ord: Jeg håper på det beste, men er forberedt på det verste.

Foto: Information Department