FN vedtar sterke retningslinjer på gjeld og menneskerettigheter

I juni i år ønsket FNs Menneskerettighetsråd sterke retningslinjer på gjeld og menneskerettigheter velkommen. I løpet av de siste to årene har Cephas Lumina, FNs ekspert på gjeld og menneskerettigheter samlet anbefalinger og tiltak som kan sikre at gjeldsforpliktelser ikke undergraver menneskerettighetene (særlig de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene). 

Menneskerettighetsrådet oppmuntret alle regjeringer, institusjoner og privat sektor til å ta hensyn til retningslinjene i sine aktiviteter og programmer. Av førtisyv medlemmer av Menneskerettighetsrådet stemte trettien stater for resolusjonen, fem avstod og elleve land stemte mot. De som stemte imot var åtte EU-land, Sveits, Moldova og USA.

Den uavhengige eksperten, Cephas Lumina, understreker at både "utlåner og låntager har et medansvar for å forebygge og løse uholdbare gjeldssituasjoner." Han argumenterer for at "en gjensidig ansvarliggjøring av utlåner og låntager er en viktig forutsetning for et rettferdig globalt økonomisk system".

De veiledende prinsippene søker ikke å skape nye rettigheter eller plikter i folkeretten, heller ikke å erstatte de andre mekanismene som er laget for å løse deler av statsgjeldsproblemet. Snarere ligger deres normative bidrag i å identifisere eksisterende grunnleggende menneskerettighetsstandarder for statsgjeld, samt å redegjøre for utfordringene som følger
med disse standardene.

Retningslinjene innebærer mange anbefalinger, blant annet:

• Introduksjon av gjeldsmoratorium når det oppstår en ødeleggende situasjon som er utenfor låntagerlandets kontroll (slik som flom, jordskjelv, etc.).
• Begrense et lands gjeldsnedbetalinger til alle kreditorer slik at de er i tråd med alle ulike gjeldsletteavtaler. Dette vil hindre at gribbefond kan kreve urimelig høy fortjeneste på gjeld fra fra gjeldstyngede land.
• Se gjeldsnedbetalinger i sammenheng med økonomisk vekst og/eller eksportvekst. Dette vil bidra til å balansere risikoen for gjeldskriser mellom långiver og låntaker.
• At vurderinger av gjeldsbærekraft tar hensyn til hvordan gjeldsbyrder vil påvirke oppnåelse av FNs tusenårsmål, ikke bare økonomiske hensyn.
• Å gjennomføre periodiske gjeldsrevisjoner og evalueringer av utlån, som kan være veiledende for fremtidige låneavtaler.
• Låntakere og långivere bør ta hensyn til skjult gjeld, såkaltebetingede forpliktelsernår det utarbeides låneavtaler, herunder forpliktelser som følge av eksportkreditter og offentlig-privat samarbeid.
• Alle stater bør overvåke og regulere eksterne utlån og innlån fra privat sektor "for å hindre oppbygningen av private gjeldsbyrder som kan føre til finansiell ustabilitet".
• Kreditorer skal ikke sette betingelser som privatisering, liberalisering, investerings regulering eller liberalisering av finanssektoren som betingelser for gjeldsslette.
• Partene skal vurdere opprettelsen av en internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme for å restrukturere ubetalbar gjeld. En slik mekanisme skal være uavhengig av kreditorer og låntagere, bør sørge for at gjelden ikke hindrer et land i å oppfylle menneskerettighetsforpliktelser, og bør være i stand til å avgjøre om gjeld er odiøs eller illegitim.

Luminas mandat som spesialrapportør ender i 2014, og før den tid vil han arbeide med en kommentar som skal brukes
sammen. I et intervju med SLUG tidligere i år understreket han viktighetene at organsisasjoner som er opptatt av økonomisk rettferdighet jobber for å sikre global aksept av prinsippene.


Her finner du alle FNs veiledende retningslinjer.
Les FNs sak om retningslinjene her.
Les SLUGs intervju med Cephas Lumina her.

Foto: UN News Service.