Gjeldsslette for Guinea gir nye muligheter

Etter Guineas uavhengighet fra Frankrike ble landet ledet av den ene diktatoren etter den andre. Så sent som i 2010 ble Alpha Conde landets første demokratisk valgte president. Da ble også Guinea innlemmet i HIPC.

Sårt trengte midler

President Conde fastslår at gjeldssletten vil frigjøre rundt $150 millioner i året til programmer for fattigdomsbekjempelse, samtidig som det vil gjøre det mulig å øke offentlige lønninger med 10% fra oktober 2012. Guineas finansminister Kerfalla Yansane meddeler at de frigjorte midlene vil gå til investeringer i infrastruktur, irrigasjon, elektrisitet og matsikkerhet.

Gjeldssletten bidrar til en reduksjon av landets gjennomsnittlige gjeldsbetjening med mer enn 60%. For å få gjeldsslette gjennom HIPC har Guinea måttet vise en forbedring i makroøkonomisk politikk, fattigdomsreduksjon, øke antall barn som går på skolen og antall immuniserte barn, i tillegg til å rapportere på korrupsjonsbekjempelse.

Gjeldsbyrden stammer fra lån tatt opp under landets diktatorvelder og har trolig ikke kommet befolkningen til gode. Etter gjeldssletten vil landet fortsatt ha over 1 milliard dollar i gjeld som må betjenes. Dessverre tar ikke gjeldssletteinitiativet HIPC høyde for hvor gjelden stammer fra, og om den i det hele tatt er legitim. Les mer om illegitim gjeld.

Deler av gjeldsslettepakken er fra Norge

Av de $2.1 milliardene landet får i gjeldsslette, kommer 70 prosent fra multilaterale utlånere som Den afrikanske utviklingsbanken og Verdensbanken, og resten fra bilaterale og private utlånere. Norge er blant de bilaterale utlånerne som er med på gjeldsslettepakken. I tråd med den norske gjeldsplanen blir Guineas gjeld til Norge slettet uten å belaste bistandsbudsjettet. Den gjenstående gjelda vil bli slettet når landet har fullført HIPC.

- Mindre gjeld er viktig for å bedre økonomien når Guinea skal bygges opp igjen etter konflikt., sa utviklingsminister Heikki Holmås i en pressemelding fra Utenriksdepartementet tidligere i år, da Norge slettet 42 millioner kroner av Guineas gjeld til Norge (les Norsk gjeldsslette til Guinea).

Landet forblir sårbart

Det internasjonale pengefondet (IMF) har tidligere advart om at Guineas økonomi vil forbli sårbar selv etter gjeldssletten. Fondet har rådet landets regjering til å kun ta opp lavrentelån etter gjeldssletten, særlig mens landet utvikler gruvesektoren sin. Det er fare for at utviklingen av gruvesektoren kan skape store finansieringsbehov som kan presse gjeldsnivået opp igjen.

Guineas finansminister Yansane peker på dårlig styresett som en av de største truslene for Guineas utviklingsplaner. Derfor går regjeringen nå gjennom eksisterende gruvekontrakter, særlig de som ble signert under regimet til militærjuntaen.

Slutt på gjeldssletteinitiativet

Gjeldssletteinitiativet HIPC er nå i ferd med å gå inn i sin sluttfase, og det finnes ikke noe rammeverk som kan erstatte det. Etter at Guinea har fått gjeldsslette er det bare Komorene og Tsjad igjen som forventer å få gjeld slettet gjennom HIPC. Ellers kvalifiserer Eritrea, Somalia og Sudan til HIPC, og vil kunne inngå i initiativet en gang i fremtiden. Zimbabwe og Burma kvalifiserer muligens også til HIPC, men IMF har foreløpig ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne beregne dette.

Etter finanskrisen har flere utviklingsland som tidligere har fått gjeldsslette igjen havnet i gjeldsnød. Les mer om dette i artikkelen Varsellampene blinker. Dermed er behovet for en ny gjeldsslettemekanisme mer tydelig enn noen gang.

Les IMFs pressemelding.

Les mer om IMF og Verdensbankens gjeldssletteinitiativ.

Foto: President Alpha Conde. Kilde: alphaconde.com