Århundrets gjeldskamp: Argentina vs. gribbene

Argentina fikk gjelda si restrukturert tidlig på 2000-tallet, men bare 93% av kreditorene godtok gjeldsslettepakken som reduserte landets gjeld til 25-30% av dens opprinnelige verdi. De resterende 7% var gjeld kjøpt opp av såkalte gribbefond, som nå saksøker Argentina for å få hele beløpet tilbakebetalt. 

Dollarmilliardæren Singer står bak

En av hovedaktørene i dette dramaet er NML som er eid av dollarmilliardæren Paul Singer, en konservativ finansmann og støttespiller til tidligere presidentkandidat Mitt Romney. Nå forsøker han å få 1.3 milliarder dollar tilbakebetalt fra Argentina. NML har aldri lånt penger til Argentina. Gjelda ble kjøpt opp da Argentina var i krise. Gjelda var billig og fondet tok en risiko. NML var en av en håndfull investorer som spekulerte i gjelda til Argentina og som nektet å gå med på forhandlinger om gjeldssette selv om majoriteten av kreditorer gjorde det.

NML har forsøkt å presse Argentina til å betale tilbake gjelda siden den gang, og i oktober gikk de så langt at de tok over et argentinsk marinefartøy, som fortsatt ligger beslaglagt i en havn i Ghana. Skipet ”Libertad” nektes å forlate Ghanas kyst før Argentina tilbakebetaler gjelda si, etter en dom fra den ghanesiske domstolen.

Argentinas ambassadør har likevel skrevet brev til Paul Singer der han gjør det klart at Argentina ikke har tenkt å betale én peso til gribbefondene. I brevet heter det at:

Vi argentinere har konfrontert deg en god stund, og vi vil fortsette å gjøre det. Hele verden følger nøye med på hvordan denne konfrontasjonen vil utvikle seg: En konfrontasjon mellom et lovlydig land og en gruppe spekulanter som insisterer på å flakse med vingene som gribber, heter det i brevet.
(Dagsavisens oversettelse)

New York avgjør

Det har lenge vært vanlig at internasjonale finansobligasjoner (gjeldsbrev) faller inn under enten britisk eller New York-lovgivning. På 90-tallet ble det bestemt at Argentinas gjeldstvister skulle løses av en nøytral tredjepart, nemlig USA. Det er derfor den amerikanske dommeren Thomas Griesa har fått ansvaret for saken i en rettssal i New York. Griesa dømte i gribbefondets favør i november, og dommen sa at landet ikke skal betale noen andre kreditorer hvis det ikke betaler Singer først. Ifølge dommen kan kreditorer som mottar betaling fra Argentina før Singers NML risikere straff. Dette vil kunne stenge Argentina ute fra internasjonale finansmarkeder. Ifølge dommen, skulle Argentina betale første gjeldsnedbetaling til NML 15. desember.

Men Argentina anket saken, noe som resulterte i at USAs ankedomstol utsatte deadline for første betaling fra 15. desember til slutten av februar. Utsettelse av saken har mye å gjøre med klager fra majoriteten av Argentinas kreditorer, som faktisk ble med på en gjeldsstrukturering i 2001. Philip Wood stiller seg spørsmålet i Financial Times: Hvorfor skal kreditorer noen gang akseptere gjeldsrestrukturering hvis de vet at andre kan vente på at krisa roer seg og så få hele beløpet tilbakebetalt? Wood peker på at en slik dom kan skape svært uheldige insentiver.

Internasjonal relevans

Konflikten handler altså ikke bare om Paul Singer, om Ghana, eller om Argentina. Den handler om det internasjonale finanssystemet, og konsekvensene av denne dommen kan få konsekvenser for blant annet Hellas, et annet land i gjeldskrise. Det vil ha noe å si for om enkeltland vil kunne beskytte befolkningen sin fra aggressive gribbefond. I tillegg vil det ramme land som har behov for at kreditorer blir med på en restruktureringspakke.

Hvis Griesas dom ender med å sette presedens vil enkeltkreditorer som nekter å være med på gjeldsrestruktureringsplaner kunne stenge debitorer utenfor internasjonal finans, slik Argentina nå risikerer.

Sivilsamfunnet raser

Dialogo 2000, medlem av Jubilee-bevegelsen i Argentina, krever beskyttelse av rettighetene og selvstendigheten til argentinere i møte med gribbefond. De har skrevet et brev der de krever dette. Brevet ble lagt ut på internett den 10. desember, Verdens Menneskerettighetsdag.

Brevet har allerede fått 158 støtteerklæringer fra sivilsamfunnsorganisasjoner verden over. De skriver at summen som kreves tilbakebetalt er lik Argentinas budsjett for urban utvikling for 2013. I brevet kreves gjeldsrevisjon, slette av grunnlovsstridige lånekontrakter og en avtale som sikrer nasjonal selvstendighet i møte med finansspekulanter.

På tide med nye gjeldsslettemekanismer

Argentinas konflikt med NML viser hvor uforutsigbart dagens mekanismer for å løse gjeldstvister er. Til tross for uttallige FN-konvensjoner og internasjonale avtaler, så er ikke menneskerettigheter noe stater har lov til å prioritere over gjeldsnedbetalinger.

En måte Argentina kunne unngått dette problemet hadde vært å ta i bruk Collective Action Clauses (CACs) da det utstedte statsobligasjoner på 80- og 90-tallet. En CAC er en klausul i et gjeldsbrev (obligasjon) som fastslår at hvis 70% at kreditorer går med på en gjeldsrestrukturering, så blir de gjenværende 30% juridisk forpliktet til å også gå med på det. Om Argentina hadde hatt CACs i obligasjonene sine ville ikke NML kunne kjøpt dem opp for så å kreve tilbakebetaling. CACs er nå standard for alle obligasjoner i eurosonen.

SLUGs nyeste medlemsblad handlet om gribbefond som Paul Singers. Last det ned her eller abonner på Gjeldsbrevet.

Kilder/Les mer:

Gribbefond

Adverse impacts of Argentina case (Philip Wood i Financial Times)
Argentina shows the integrity of default (Mario Blejer i Financial Times)
Court Ruling Gives Argentina More Time to Fight Vultures (Jubilee USA)
Don’t cry for Argentina, fight back! (Beverly Keene from Jubilee South)
Kjemper mot gribbene (Dagsavisen)
Now We Know How Argentina Wants To Resolve Its Battle With Hedge Funds (Business Insider)
Sovereign debt after Judge Griesa (Financial Times)
The real debt is to the rights of the people of Argentina (brev fra sivilsamfunn i Argentina)
The Vultures vs Argentina: The Debt Case of the Century (Nick Dearden i Huffington Post)

Foto: Argentinas president Cristina Fernández de Kirchner.