Jubelår: Brasil sletter afrikansk gjeld
I helga annonserte Brasil at 12 afrikanske land skulle få 900 millioner dollar i gjeldsslette i forbindelse med Den afrikanske unionens 50-årsjubileum. Dette er en del av Brasils strategi for å fremme utvikling på det afrikanske kontinentet.
Dette er i tråd med den bibelske tradisjonen for jubelår, som fastslår at gjeld skal slettes og slaver skal frigis hvert 50. år. For Brasil er gjeldssletten en del av landets strategi for å knytte tettere bånd til kontinentet. Kongo-Brazzaville var landet som fikk mest gjeldsslette, med 352 millioner dollar. De andre landene som kunne feire gjeldsslette i helga var Tanzania, Zambia, Elfenbenskysten, Gabon, Guinea, Guinea-Bissau, Mauritania, Kongo-Kinshasa, Sao Tome og Princip, Senegal og Sudan.
Brorparten av denne gjelda ble tatt opp på 70-tallet og har blitt restrukturert tidligere også. Mens mesteparten av bistanden er ren gjeldsslette, er noe også en restrukturering som innebærer at landene får mer gunstige renter og lengre betalingstid på gjelda.
Ifølge brasiliansk lovgiving kan ikke Brasil gi nye lån til land som allerede er forgjeldet.
Brasils inntog i Afrika
Brasil har utvidet samarbeid med afrikanske land drastisk de siste årene, noe som er en del av det de kaller Sør-Sør samarbeid [1]. Det siste tiåret har Brasil åpnet 19 ny ambassader på kontinentet og femdoblet handel med afrikanske land. Økningen er i stor grad drevet av Brasils behov for naturressurser. Brasilianske selskaper investerer nå tungt i oljeutvinning og gruvedrift i Afrika, samt i store infrastrukturprosjekter.
Brasils søken etter afrikanske naturressurser er ikke problemfri. Forrige måned demonstrerte hundrevis av tvangsforflyttede mosambikanere foran en brasiliansk kullgruve, fordi de ikke hadde fått den kompensasjonen de hadde blitt lovet. Human Rights Watch sier landbrukssamfunn har blitt rammet av matmangel etter de måtte forflytte seg til tørrere landbruksområder. Den brasilianske gruvegiganten Vale sier de jobber med å forbedre praksis og rutiner.
Brasils regjering har nylig etablert en organisasjon som skal arbeide for å fremme utvikling på det afrikanske kontinentet. Den brasilianske presidenten Dilma Rousseffs talsmann sier det meste av Brasils assistanse til Afrika i fremtida vil gå til infrastruktur, landbruk og sosiale program.
Økende gjeldsbyrder i Afrika
Det er positivt at afrikanske land nå får gjeldsslette, ettersom mange har opplevd økende gjeldsbyrder de siste årene. Afrikanske land som vil selge statsobligasjoner har blitt møtt med enorm etterspørsel fra internasjonale investorer som ser etter alternativer utenfor vesten. Dette har gjort det rekordbillig for utviklingsland å ta opp lån på det internasjonale obligasjonsmarkedet. Det internasjonale pengefondet (IMF) meldte i vår at mange av de utviklingslandene som har kommet inn på det internasjonale obligasjonsmarkedet de siste årene risikerer å havne i nye gjeldskriser. [2]
Det er et alvorlig problem at det ikke finnes internasjonale retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak i dag. Manglende regelverk øker faren for nye gjeldskriser. Ettersom det heller ikke finnes noen global gjeldsslettemekanisme blir de gjeldstyngede landene avhengige av bilateral gjeldsslette som ofte gis på bakgrunn av långivers geopolitiske interesser, slik Brasil nå gjør for afrikanske land.
Les mer om ansvarlig finansiering og arbeidet for en ny gjeldsslettemekanisme.
[1] BBC (mai 2013): Brazil "to write off" almost $900m of African debt.
[2] SLUG (februar 2013): Nye gjeldskriser i emning
Foto: Brasils president Dilma Rousseff på 50-årsjubileumet til Den afrikanske union i helga.