Nye gjeldskriser på vei?
Gjennom Verdensbankens og IMFs gjeldssletteprogram har 36 utviklingsland fått cirka 800 milliarder kroner i gjeldsslette de siste tjue årene. Gjeldssletten har vært viktig for mange lands utvikling, men er det nok?
IMF meldte i november 2011 at en tredjedel av alle lavinntektsland og en fjerdedel av alle land som har fått gjeldsslette gjennom IMF og Verdensbankens gjeldssletteinitiativer Heavily Indebted Poor Country Initiative (HIPC) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI) er i fare for å havne i nye gjeldskriser [1].
Finanskrisens konsekvenser
Finanskrisen og eurokrisen har hatt negativ innvirkning på mange utviklingsland. Når kriserammede land som Hellas, Spania og Italia importerer mindre, går dette ut over utviklingsland som avhenger av eksport til Europa. De landene som er avhengige av kun én eksportvare er spesielt sårbare [2]. Mange lavinntektsland tar opp lån for å kompensere for de fallende eksportinntektene og opplever dermed voksende gjeldsbyrder.
Høyrisikoland
De landene som ifølge IMF er i størst fare for å havne i nye gjeldskriser er Komorene, Elfenbenskysten, Eritrea, Somalia, Sudan og Guinea [1]. I tillegg kan Mosambik, Etiopia og Niger om noen år komme til å bruke like mye på gjeldsnedbetalinger, som det de gjorde før de fikk gjeldslette gjennom HIPC. Landene tar opp lån fra andre land, fra Verdensbanken, og fra private aktører. Flere og flere utsteder også statsobligasjoner for å få mer penger i kassa.
Nye gjeldsslettemekanismer må på plass
Veksten i i Europa og USA ser ikke ut til å ta seg opp med det første, og gjeldssletteinitativene HIPC og MDRI avsluttes i 2014. Dette betyr at det vil bli vanskeligere for utviklingsland i krise å få løst gjeldsproblemene sine. Med deadline for FNs tusenårsmål rett rundt hjørnet er mange mål langt fra oppnådd. Slett U-landsgjelda jobber derfor for opprettelsen av en internasjonal gjeldsslettemekanisme som skal kunne behandle både illegitim og ubetalbar gjeld. Dette vil kunne skape økt forutsigbarhet både for utviklingsland og for euroland i krise.
Teksten stod på trykk i Gjeldsbrevet 1, 2013.
Foto: Folk i euroland protesterer mot kutt i lønninger, jobber og pensjoner. Kuttene gir folk mindre kjøpekraft og rammer dermed utviklingsland som ønsker å eksportere varer til det europeiske markedet.