Nå er makten i nye hender

Den rødgrønne regjeringen har fått internasjonal anerkjennelse for sin gjeldspolitikk de siste åtte årene. Nå har den blåblå regjeringen tatt over makten. Hva kan vi forvente oss de neste fire årene?

Erna-og-Sivi-scanpix

Foto: Scanpix

Regjeringsplattformen

Den 7. oktober ble det klart at Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) skulle forme Norges nye regjering. Samme dag la de to partiene fram sin regjeringsplattform hvor de presenterte hovedlinjene de ønsker å følge, samt konkrete tiltak de planlegger å gjennomføre. I plattformen står det at regjeringen vil: «Bidra til gjeldsslette for fattige land gjennom både internasjonale og bilaterale avtaler.» Ved å nevne gjeldsslette så tidlig har Høyre og FrP vist engasjement for gjeldsspørsmål. Forhåpentligvis vil de følge opp dette engasjementet med konkrete tiltak, som for eksempel å jobbe for opprettelsen av en global gjeldsslettemekanisme. En slik mekanisme er også i tråd med et annet punkt i plattformen: «Norge skal være en aktiv bidragsyter i å bevare og styrke en forutsigbar internasjonal rettsorden.» I tillegg er Høyre og FrP tydelige på at de «vil legge vekt på åpenhet og etisk bevissthet» i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. En god måte å sette dette ut i live på er å innføre regler for ansvarlig långivning for Oljefondets kjøp av statsobligasjoner.

Partiprogram

Regjeringsplattformen er et viktig utgangspunkt for regjeringen, men den utgjør bare én del av bildet. Partiprogrammene Høyre og FrP gikk til valg på sier også mye om hva slags politikk partiene vil føre. Derfor er det bekymringsfullt at Høyre hverken nevner gjeldsslette eller ansvarlig långivning i sitt program. FrP, derimot, trekker frem at utviklingsland bruker mer penger på å nedbetale gjeld enn de mottar i bistand, og at gjeldsslette derfor kan bidra til et lands utvikling. Videre mener FrP at det må stilles krav til land som får hele eller deler av sin gjeld slettet. Ett av kravene FrP vil stille er at utviklingslandet arbeider for mer markedsøkonomi. Faren ved en slik kondisjonalitet er at den undergraver demokratiske prosesser i landet. Kravet om markedsøkonomi gjør det vanskeligere for land å føre proteksjonistisk handelspolitikk, som kan være et viktig virkemiddel, spesielt i krisetider. Et friere marked kan også gjøre det vanskeligere for land å bygge opp egen økonomi og desto lettere for internasjonale selskaper å dominere markedet. FrP skal berømmes for å trekke frem viktigheten av gjeldsslette, men partiet bør være forsiktig med hvilke krav de stiller til utviklingsland.

Venstre og Kristelig Folkeparti

Det virket lenge som om den nye regjeringen kunne bli en koalisjon mellom Høyre, FrP, Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF). Uenighetene viste seg å være for store, så de fire partiene endte isteden opp med å utvikle en samarbeidsavtale. Akkurat hvor stort gjennomslag de to småpartiene vil få gjennom avtalen er uvisst. En grunn til å tro at Venstre og KrF vil få betydelig påvirkning er det faktum at Høyre og FrP ikke har flertall i Stortinget på egenhånd. Det betyr at Venstre og KrF kan vippe avstemninger i Stortinget i enten posisjonen eller opposisjonens favør. Den makten kan de to partiene bruke til å påvirke norsk gjeldspolitikk. Venstre og KrF har tatt tydelige standpunkter på områdene SLUG jobber med. Venstre sier i sitt partiprogram at de vil arbeide for opprettelsen av «en internasjonal gjeldsslettemekanisme for behandling av illegitim gjeld og for et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning». I tillegg vil de stille krav om åpenhet hos landene Oljefondet kjøper statsobligasjoner av. KrF lover blant annet å fortsette arbeidet med gjeldsrevisjonen og å «underlegge statsobligasjoner retningslinjer for ansvarlig utlån». De neste fire årene er det opp til KrF og Venstre å sette søkelys på økonomisk rettferdighet og å gjøre ord om til handling.

Ikke bistand

Mange norske bistandsorganisasjoner har grunn til å være skeptiske. Den nye regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som først og fremst skal «sikre nasjonale interesser», og den har i sikte å gjennomføre store endringer i norsk bistandspolitikk. Men gjeldspolitikk bør ikke falle innunder bistand. Det handler om å rette opp i gamle feil og å bygge opp et internasjonalt system som forhindrer at slike feil gjentas. Heldigvis har det vært bred enighet blant norske partier om norsk gjeldspolitikk, og det er gode grunner til å tro at den blåblå regjeringen vil føre en ansvarlig gjeldspolitikk de neste fire årene. Spørsmålet blir om regjeringen vil opprettholde den initiativtakende rollen Norge har hatt de siste årene.


Kilder

Regjeringsplattformen 2013

Samarbeidsavtale Høyre, FrP, Venstre og KrF 2013

Partiprogram til Høyre, Fremskrittpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti 2013



Les også:

Facebook Twitter Email