Tre på Tinget: Statsobligasjoner
Vi går et spennende Stortingsvalg i møte, der to partiblokker forsøker å understreke for velgerne hva de faktiske forskjellene er. For SLUG vil retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner stå som en viktig sak, og vi tok derfor en tur ned på Stortinget og forhørte oss om Høyre, SV og KrFs politikk på området.
Geir-Ketil Hansen (SV)
1. Hva ser du som den største svakheten med dagens praksis?
Med en størrelse på godt over 4 billioner kroner er det mye å ta tak i. To ting jeg kan trekke fram er miljøprofilen og at vi mangler etiske retningslinjer for statsobligasjoner. SV mener at pensjonsfondet i langt større grad må investere i fornybar energi. På den måten kan vi bygge opp under den fornybarrevolusjonen som verden er helt avhengig av.
2. Hvordan stiller du deg til SLUGs forslag om å innføre krav om åpenhet i utstederlandet (parlamentarisk deltagelse, åpenhet for sivilsamfunnsgrupper om hva pengene skal brukes til)?
Dette er gode forslag og vil være en naturlig del av arbeidet med å innføre etiske retningslinjer også for statsobligasjoner. Nå har regjeringen de siste årene gjennomgått og slettet store beløp i illegitim gjeld. Det har vært et enormt framskritt. Da er det viktig å sikre at vi ikke gjentar feil fra fortida.
3. Har du tro på at det vil bli innført etiske retningslinjer for Oljefondets utlån i løpet av neste Stortingsperiode?
Jeg har alltid troa på at vi kommer oss videre. Det er kanskje rart å tenke på nå, men da SV først foreslo etiske retningslinjer for aksjeinvesteringer i oljefondet ble dette møtt med betydelig motstand. Blant annet sa daværende finansminister, Per Kristian Foss fra Høyre, at det var nærmest umulig for et så stort fond som oljefondet å ta etiske hensyn. Ettertiden har vist at han tok grundig feil.
Hans-Olav Syversen (KrF)
1. Hva ser du som den største svakheten med dagens praksis?
Dersom utstedelsen av statsobligasjonen er dårlig forankret i utstederlandet kan dette i sin tid utvikles til illegitim gjeld.
2. Hvordan stiller du deg til SLUGs forslag om å innføre krav om åpenhet i utstederlandet (parlamentarisk deltagelse, åpenhet for sivilsamfunnsgrupper om hva pengene skal brukes til)?
Jeg er åpen for å diskutere slike forslag, men ser også at det er en krevende øvelse å gjøre dette på en håndterlig måte.
3. Har du tro på at det vil bli innført etiske retningslinjer for Oljefondets utlån i løpet av neste Stortingsperiode?
Vi har jo visse skranker i dag i og med at land som er under internasjonal boikott utelukkes. Jeg regner med at diskusjonen vil gå videre og at det kan være mulig ja.
Peter Skovholt Gitmark (H)
1. Hva ser du som den største svakheten med dagens praksis?
Utlån er i aller høyeste grad politisk. Gjennom utlån er vi med på å direkte finansiere driften av en annen stat. Høyre vil at vår utviklingspolitikk skal ha to hovedformål, varig ut av fattigdom og menneskerettigheter/demokrati. Fremst av målene er «do no harm». Det samme må gjelde utlånspraksisen.
2. Hvordan stiller du deg til SLUGs forslag om å innføre krav om åpenhet i utstederlandet (parlamentarisk deltagelse, åpenhet for sivilsamfunnsgrupper om hva pengene skal brukes til)?
Åpenhet er viktig, men det er ikke opp til oss å bestemme hva pengene skal brukes til. Vi må være opptatt av prinsippene, demokrati, respekt for menneskerettigheter, god forvaltning og rettsstat.
3. Har du tro på at det vil bli innført etiske retningslinjer for Oljefondets utlån i løpet av neste Stortingsperiode?
Jeg håper og tror at utlån får et overordnet etisk regelverk.
Teksten stod på trykk i Gjeldsbrevet 1, 2013.
Les mer om Oljefondets investeringer i statsobligasjoner her.