FNs menneskerettighetsråd hardt ut mot gribbefond

I slutten av september vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon angående hvordan gribbefondsaktivitet legger hindre for utvikling og oppfyllelse av menneskerettighetene. Forslaget ble fremmet av en rekke utviklingsland, blant annet Argentina, Brazil, Etiopia og Pakistan.

Medlemmene av Menneskerettighetsrådet rullerer, og har til en hver tid 47 medlemsstater som sitter i rådet. I hovedsak var det utviklingsland som stemte for resolusjonen med 33 stemmer for, 9 avholdende og 5 land som stemte i mot. I den siste kategorien finner vi USA, Tyskland og Storbritannia, som også er sterke finanssentre der gribbefond kan kjøpe opp gjeld på annenhåndsmarkedet.

Resolusjonen fra Menneskerettighetsrådet:

• Fordømmer gribbefondsvirksomhet, og de skadelige virkningene denne har på staters evne til å oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser ovenfor sin egen befolkning.
• Ber stater vurdere nasjonale rettslige rammeverk for å begrense muligheten for at gribbefond kan misbruke rettsystemet.
• Oppfordrer alle stater til å delta i forhandlingene om å få på plass et multilateralt rettslig rammeverk for gjeldsrestruktureringsprosesser, som FNs Generalforsamling vedtok tidligere i september i år. Et slikt internasjonalt rettslig rammeverk må være i overensstemmelse med eksisterende menneskerettighetsforpliktelser.
• Ber om at det utarbeides en forskningsrapport angående gribbefondsvirksomhet og deres konsekvenser for menneskerettighetene.
• Ber om at denne forskningsrapporten tar med innspill fra blant annet medlemsstater, FNs organer, FNs uavhengige ekspert på gjeld og menneskerettigheter og det sivile samfunn. 

Bakgrunn

Gribbefond er investeringsfond som kjøper opp gjeld for en svært billig penge, gjerne når et land har økonomiske problemer, og deretter går til sak for å kreve inn hele gjelden. Dette skaper problemer, spesielt for land som har fått gjeldsslette. Zambia er et eksempel på et land som fikk gjeldsslette gjennom Verdensbanken og IMFs gjeldssletteprogram (HIPC-initiativet) , men som senere måtte betale på gammel gjeld etter at et gribbefond gikk til sak og vant i det britiske rettsystemet. Det var både en finansiell byrde for Zambia, og ble ansett som urettferdig av de kreditorene som hadde vært med på å gi Zambia gjeldsslette. Storbritannia har i ettertid endret lovgivningen slik at det ikke lenger skal være mulig å gå til sak mot land som har fått gjeldsslette gjennom HIPC, og få utbetalt mer enn det kreditorene som var med på avtalen fikk. Dette gjelder altså ikke andre land som ikke fikk gjeldsslette gjennom HIPC. Argentina er det ferskeste eksempelet på hvordan gribbefond i dette tilfellet har brukt det amerikanske rettsystemet for å kreve inn gammel gjeld de kjøpte opp for en svært billig penge, mens over 90% av Argentinas kreditorer gikk med på å redusere gjelden etter den økonomiske krisen på begynnelsen av 2000-tallet. En rekke anerkjente økonomer, som Joseph Stiglitz og Dani Rodrik har advart mot de skadelige ringvirkningene gribbefondsvirksomhet kan ha for fremtidige restruktureringer av gjeld. Det blir vanskeligere å overbevise kreditorer om å gi gjeldsslette, hvis noen kan nekte å samarbeide og heller gå til sak for å inndrive hele gjelden, som var tilfelle med både Zambia og nå Argentina.

Bilde: Flickr, Stephan van Bremen