God start for Finansiering for Utvikling

Evig drakamp

Den sterke oppfordringen fra Generalsekretæren kom ikke uten grunn. Det er fryktet at den tredje FfD-konferansen, der verdenssamfunnet skal enes om hvordan man skal finansiere de nye utviklingsmålene, ikke skal leve opp til forventningene. Som vanlig er det en drakamp mellom medlemslandene om hvor mye som skal finansieres med bistandsmidler, og hvor mye av finansieringen utviklingsland selv må sørge for gjennom nasjonal ressursmobilisering. I månedene frem mot konferansen i juli skal FNs medlemsland diskutere seg frem til et forslag som forhåpentligvis inkluderer både bistandsforpliktelser og nasjonale tiltak for utviklingsfinansiering.

God start

Heldigvis ser det ut til at engasjementet for FfD har fått en god start. Sammen med ambassadøren fra Guyana leder Norges FN-ambassadør Geir O. Pedersen forberedelsene til konferansen i juli, og fredag la han frem forslaget til arbeidsplan for en nærmest fullsatt sal. Over 20 medlemsland holdt innlegg etter at Ban Ki-moon åpnet møtet, og alle store grupper av medlemsland (BRICS, EU, G77 og Kina og Afrikagruppen) var aktive i debatten. Før jul skal medlemslandene møtes åtte ganger for å diskutere en rekke temaer som skal inn i sluttdokumentet, fra handel, investeringer og privat finansiering, til offentlig finansiering, styresett og partnerskap for utvikling (se utkast til arbeidsplanen her).

Overlappende prosesser

Det var stor enighet om forslaget blant FNs medlemsland, men EU var raske med å påpeke at FfD ikke må overlappe med de nye utviklingsmålene, noe som er en av hovedutfordringene til FfD. De nye utviklingsmålene vil mest sannsynlig også ta for seg finansieringsspørsmål, og det må derfor avklares hvilke områder som skal dekkes av FfD, og hvilke elementer som må med i de nye utviklingsmålene. Utviklingsland engasjerte seg aktivt i debatten, og la vekt på at FfD er det rette stedet å håndtere finansieringsspørsmål. Kenya minnet medlemslandene om at Afrika behøver 100 milliarder dollar årlig de neste ti årene for å finansiere Tusenårsmålene, og at kontinentet bare har mulighet til å finansiere halvparten. Kenya var klar i talen om at en ny FfD-konferanse er vel og bra, men rike land må først og fremst levere på gamle løfter. 

Sivilsamfunnsdeltagelse

Brasil mottok spontan applaus da broren til ambassadøren med klar røst fortalte medlemslandene at sivilsamfunnsdeltagelse er livsviktig for FfD, men i motsetning til privat sektor rulles det aldri ut en rød løper for dem. Han understreket at sivilsamfunnsorganisasjonene ikke bare må settes på tribunen, men må få være aktive deltagere i diskusjonene frem mot jul. Tove Rydning fra Eurodad tok oppfordringen og holdt et innlegg på vegne av nettverket som SLUG og Forum er en del av, der hun ba medlemslandene om å arbeide for et ambisiøst sluttdokument, og trakk frem viktigheten av en klar og tydelig oppfølgingsmekanisme til FfD. Rydning la også vekt på at FfD må brukes til å etablere et internasjonalt organ for skattespørsmål, følge opp den nye FN-resolusjonen for gjeldsslette og at man bruke FfD for å lage gode retningslinjer for bruk av bistandsmidler til privat sektor. 

Ambassadør Pedersen åpnet seminaret med å understreke behovet for entusiasme og politisk vilje for å skape et godt sluttdokument i FfD. Åpningsmøtet har innfridd ønsket hans om entusiasme, nå gjenstår det å se om medlemslandene har politisk vilje til å drive frem et solid dokument de neste åtte månedene.

Gina Ekholt, 19. oktober 2014, New York.