Vil vi se på de faktiske årsakene til at vi ikke får finansiert klimaomstilling?

60 prosent av lavinntektsland, og 30 prosent av mellominntektsland, har allerede misligholdt statsgjelda, eller er i høy risiko for å gjøre dette, ifølge Det InternasjonalePengefondet (IMF). Særlig land på det afrikanske kontinentet er hardt rammede, men også amerikansk statsgjeld når stadig nye høyder, både på lånebeløp og renter. Statsgjeld tynger også store europeiske økonomier som Frankrike og Spania. I disse dager herjer studentprotester i Frankrikes gater på grunn av offentlige kutt i utdanning ettersom betjening av statlig gjeld spiser stadig større andeler av offentlige budsjetter.

Bratt fall i statlig velstand

Det bratte fallet i statlig velstand etter finanskrisen er en viktig driver for den raskt økende ulikheten verden står i, i dag. Blant hovedårsakene er svake, eller fraværende, globale reguleringer som kan sørge for at penger lånes til land på en ansvarlig og bærekraftig måte kombinert med svake globale skattesystemer som gjør at land går glipp av nødvendige inntekter. Dersom det skal kunne skaffes tilveie tilstrekkelige midler til klimafinansiering og utjevning av økonomisk skjevfordeling må den ikke-bærekraftige statlige gjelda ryddes opp i samtidig som globale skattesystemer styrkes.

Enighet må finnes raskt

Forrige gang lav- og mellominntektsland var i gjeldsproblemer tok det rundt 20 år å finne enighet om felles løsninger. Denne gangen har vi ikke 20 år å spandere dersom vi skal evne å motvirke katastrofale klimaendringer i tide. Oljeeksporterende land med store statlige gjeldsbyrder blir tvunget til å holde liv i oljenæringen for å sikre tilstrekkelige midler til betjening av statlig gjeld. Noen former for klimafinansiering, som lån knyttet til statlige garantier, kan også forverre staters risiko for gjeldskriser.

Sterkere globale reguleringer

Norge må bidra til utvikling av sterkere multilaterale systemer for å forebygge og løse statlige gjeldskriser samtidig som klimafinansiering til gjeldstyngede land må komme i form av gavebistand og finansiering som ikke forverrer eksisterende gjeldskriser. Med mer velfungerende multilaterale gjelds- og skattesystemer vil vi kunne motvirke den raskt økende globale ulikheten samtidig som det sikres tilstrekkelige midler til omstilling til bærekraftige energisystemer.

Ny satsning

Denne uken deltar norske myndigheter på IMF og Verdensbankens årsmøter i Bangkok. De store statlige gjeldsproblemene, sammen med klimautfordringene, er blant temaene høyest på agendaen. IMF og Verdensbanken har, sammen med FN, i disse dager igangsatt en ny prosess for å styrke globale systemer for ansvarlig långivning til, og lånopptak fra, stater. Under FNs fjerde Finansiering for Utviklings-konferanse (FfD4) i Sevilla i fjor var Norge et av fire tilretteleggerland. Et av Norges store gjennomslag i sluttdokumentet til FfD4 var at det ble enighet om å nedsette en ekspertgruppe, i samarbeid mellom FN, IMF og Verdensbanken, som skal arbeide fram et forslag til en global konsensus omkring prinsipper for ansvarlig statlig långivning og lånopptak, samt forslag til hvordan eksisterende globale rammeverk kan sikres en mer velfungerende implementering.

Må ha høy prioritet

Norge må fortsette å prioritere dette arbeidet høyt i årene som kommer. Sett i sammenheng med effekten av å løse statlige gjeldskriser, og å sikre større skatteinntekter, blir nasjonale bistandsbudsjetter for småpenger å regne til sammenlikning. Dersom norsk utviklingspolitikk skal få mest effekt per krone er det viktig å også prioritere store strukturelle, multilaterale endringer i tillegg til å diskutere allokeringen av statsbudsjettskroner til konkrete bistandsprosjekter. Har regjeringen det strukturelle overblikket, sammen med den gode, målrettede bruken av bistandskroner når retningen for den nye bistandspolitikken legges er muligheten for å lykkes med fattigdomsbekjempelse, utjevning av global ulikhet, og sikring av nok midler til finansiering av grønn omstilling stor.