Ny krise i fremvoksende økonomier?
Forrige uke opplevde flere utviklingsland et sterkt fall i sine valutaer, og Martin Khor fra South Centre er bekymret for at dette kan være opptakten til en større økonomisk krise. En årsak er at amerikanske sentralbanken har begynt å redusere stimulansen av den amerikanske økonomien.
Finansfesten er over
Sentralbanken har i lang tid tilført flere hundre milliarder dollar inn i banksystemet, men i stedet for å bli investert i den amerikanske økonomien, ble mye av disse midlene investert i fremvoksende økonomier der avkastningen var høyere og vekstutsiktene bedre. Men festen nå ser ut til å være over, med økende skepsis blant investorer til det som kalles ”the Fragile Five” – Brasil, Indonesia, Sør-Afrika, India og Tyrkia. De store kapitalinnstrømningene til noen utviklingsland bremses, og Martin Khor fra South Centre ser dette som en del av en ”boom-and-bust” syklus, der store spekulative kapitalstrømmer beveger seg raskt dit avkastningen er høyest. Deregulering av finansmarkeder og liberalisering av kapitalstrømninger har lagt grunnlaget for denne utviklingen.
Gjelden kan bli dyrere
Konsekvensene for gjeldsbetaling kan være alvorlige hvis investorer trekker seg ut og valutakursene faller. Utenlandsgjeld blir mye dyrere å betjene dersom valutaen faller, og dette kan føre til at flere land får store betalingsproblemer. På 1970-tallet så man en lignende situasjon der tilgangen på billige lån var stor. Da den amerikanske sentralbanken økte styringsrenten førte det til at lån tatt opp i dollar ble mye dyrere å betjene. I 1982 erklærte Mexico at landet ikke kunne betale på utenlandsgjelden sin, og mange latinamerikanske land fulgte etter. Gjeldskrisen ble etterfulgt av strukturtilpassningstiltak fra Verdensbanken og IMF, som gjennom 1980-tallet førte til negative sosiale og økonomiske konsekvenser, og ble kjent som det ”tapte tiåret” for Latin-Amerika.
Selv om dagens fremvoksende økonomier ikke nødvendigvis kommer til å oppleve en lignende gjeldskrise som den vi så på 1980-tallet, er det urovekkende at det fortsatt er en sterk mangel på regulering av utlån og kapitalstrømninger, og at det ikke er på plass noen uavhengig mekanisme for å løse gjeldskriser.