SLUG intervjuet i Dagsavisen om Ukrainas kriselån

Denne saken ble skrevet av journalist Iselin Stakheim Møller og sto på trykk i Dagsavisen lørdag 22. mars.

Etter år med dårlig politisk og økonomisk styring og utbredt korrupsjon er Ukrainas økonomi på konkursens rand og landets midlertidige myndigheter i akutt pengenød. I går kom meldingen fra Moskva som gjør situasjonen enda mer prekær: Ukraina skylder Russland til sammen enorme 97 milliarder kroner (16 mrd. dollar), ifølge statsminister Dmitrij Medvedev. 66 milliarder er kompensasjon for at Ukraina, ifølge Moskva, bryter en avtale om kjøp av gass.

Den forrige presidenten, Viktor Janukovitsj, forsøkte å løse landets pengeproblemer ved å inngå en låneavtale med Russland i desember. Ukraina skulle også få rabatt på russisk gass. Russerne mener en forutsetning for avtalen er at den russiskvennlige Janukovitsj-regjeringen skulle bli ved makten, og nå skrur de opp gassprisen kraftig.

Trenger krisepakke

Ukrainas midlertidige regjering snur seg nå mot vest, både for å sikre energiforsyningene og å få hjelp med de mange presserende regningene. Regjeringen ber Det internasjonale pengefondet (IMF) om hjelp til et kriselån på 91 milliarder kroner (15 mrd. dollar), skriver Wall Street Journal.

En delegasjon fra IMF har vært i landet siden begynnelsen av mars. Tirsdag i neste uke skal de etter planen være ferdig med forhandlingene med myndighetene om hvilke grep IMF mener er nødvendig for å få økonomien i landet på rett kurs. I praksis har ikke den midlertidige regjeringen noe den skulle sagt, innrømmer statsminister Arsenij Jatsenjuk.

– Vi vil imøtegå alle IMFs krav. Den enkle forklaringen er at vi ikke har noe annet valg, sier Jatsenjuk, ifølge avisen Financial Times.

Ukrainas finansminister Olexander Shlapak sier myndighetene må betale tilbake 60 milliarder kroner i utenlandsgjeld i år. I tillegg skylder statlige selskaper penger. Regjeringen håper å kunne få den første låneutbetalingen allerede i begynnelsen av april.

Blant kravene IMF trolig vil kreve i gjengjeld, er at Ukraina kutter 20 prosent i statsbudsjettet for i år og faser ut landets skyhøye gassubsidier, slik at befolkningen selv må ta en større del av regningen for gassen de bruker. I tillegg krever de at valutaen må flyte fritt, noe som i praksis vil føre til en devaluering. IMFs krav er udemokratiske og kan føre til en fattigdomskrise, mener politisk rådgiver Maria Dyveke Styve i organisasjonen Slett U-landsgjelda.

– Disse kravene vil ha stor effekt på folks levekår. Gassubsidiene er for eksempel så store at det vil få dramatiske konsekvenser for vanlige folk om de kuttes fra en dag til en annen. Man må derfor finne en måte å beskytte de fattigste på, sier hun til Dagsavisen.

Pustepause

25. mai skal det avholdes valg i Ukraina. Styve mener IMF burde vente på resultatet av dette før de forhandler fram kriselån til Ukraina.

– Det er i utgangspunktet problematisk at IMF setter så konkrete betingelser, folket burde selv få velge sitt eget lands økonomiske politikk. I tillegg forhandler IMF med et styre som ikke er demokratisk valgt, sier hun.

– Men har Ukraina tid til å vente på valget, landet trenger penger nå?

– Ja, så kreditorene må sørge for at Ukraina får en pustepause gjennom betalingsfrys, en utsatt frist for å betale tilbake pengene de skylder. Det ble blant annet gjort i Indonesia etter tsunamien i 2004.

– I tillegg må det opprettes et uavhengig gjeldsslette-organ som kan se på all gjeld et land har, hvem som har tatt opp lånene og også stille utlånerne til ansvar. Låner du bevisst ut penger til statsledere som stjeler fra folket, bør pengene være tapt for långiveren, sier hun.

Blant annet har flere europeiske banker i Tyskland, Østerrike, Italia, Hellas og Portugal lånt ut penger til Ukraina.

Frykter Hellas-krise

Flere EU-medlemmer er blitt tvunget til å be IMF om økonomisk hjelp de siste årene på grunn av eurokrisen. Kravene den såkalte troikaen (bestående av IMF, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen) har stilt i gjengjeld for milliardlån ligner på kravene som stilles til Ukraina.

Troikaen har fått massiv kritikk det siste året for at løsningene deres ikke har fikset krisen i Sør-Europa. I stedet er situasjonen flere steder blitt verre med økende ulikheter, mer fattigdom og høyere statsgjeld, særlig i Hellas. IMF-sjef Christine Lagarde har selv innrømmet at de har brukt feil metode på den greske krisen.

– Helt siden 1980-tallet har en rekke aktører påpekt at IMFs løsninger er feil metode, likevel fortsetter de med den feilslåtte politikken og gir akkurat de samme rådene til Ukraina som de ga Hellas, sier Styve.

Også statsviter og professor Mitchell A. Orenstein ved Universitetet i Boston advarer kraftig mot IMFs harde spareplaner overfor Ukraina.

«Ingen suksessfulle østeuropeiske regjeringer har blitt bedt om å innføre et dramatisk spare– og kuttprogram før et demokratisk valg, det vil være det reneste sludder å begynne med det nå», skriver Orenstein i en kronikk.

© Dagsavisen