Russland låner våre pensjonspenger

SLUG har i flere år arbeidet for at den etiske forvaltningen av Oljefondet også skal omfatte investeringer i statsobligasjoner. Statsobligasjoner er i praksis lån som går rett i statskassa til utstederlandet, men slike investeringer er ikke omfattet av regler for ansvarlig utlån.

Sanksjoner mot Russland

I vinter har SLUG lansert en kampanje rettet mot norske kommuner for å få få plass etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner i kommunenes finansreglement. I den forbindelse har vi utarbeidet et forslag til retningslinjer hvor det blant annet står at det ikke skal investeres i verdipapir utstedt eller garantert av stater som omfattes av FN- eller EU-sanksjoner relatert til finansielle transaksjoner og handel, samt land hvor myndighetspersoner er under finansielle sanksjoner fra FN eller EU. Slike sanksjoner er alvorlige indikasjoner på finansielt mislighold. Regjeringen har i 2014 sluttet seg til flere av EUs restriksjoner på investeringer i Russland, men Oljefondet har like fullt investert i russiske statsobligasjoner. Per i dag er det bare Syria, Iran og Nord-Korea som er på listen over ekskluderte land.

Russland har inntil nylig hatt en relativt god kredittrating, selv om de store kredittbyråene den siste tiden har oppjustert deres vurdering av risiko forbundet med investeringer i russiske statsobligasjoner. Dersom det innføres strengere etiske retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner så vil listen av land som ekskluderes nok overlappe en god del med listen over land som ekskluderes på grunn av for lav kredittrating. Men risikovurderinger og etiske vurderinger er ikke det samme, og en streng risikovurdering kan aldri garantere for at det ikke gis lån til udemokratiske og undertrykkende regimer. 

Not Free

Oljefondet hadde i 2014 investeringer i lån til tre land som er regnet som ufrie (”Not Free”) av Freedom House: De forente arabiske emirater, Kina og Russland. Det ble også investert i statsobligasjoner fra fem land som regnes som delvis ufrie (”Partly Free”): Filippinene, Malaysia, Mexico, Singapore og Tyrkia.

Statsobligasjoner utstedt av land med høy kredittrating er i ferd med å bli mangelvare, og mange investorer ser til utviklingsland for nye markeder. I lys av dette er det desto viktigere at prinsipper om ansvarlig utlån også gjelder for lån som gis gjennom investeringer i statsobligasjoner. 

Etisk forvaltning av Oljefondet

For å sikre at lånene som tas opp gjennom kjøp av statsobligasjoner ikke er illegitime lån tatt opp av en korrupt maktelite er det viktig at de etiske retningslinjene også stiller krav til åpenhet ved utstedelse. Blant annet må landets egne lover ha vært fulgt, og det skal være mulig for nasjonalforsamlingen og sivilsamfunnet å få innsyn i låneprosessen. På fjorårets høring om stortingsmeldingen om forvaltningen av Oljefondet sa NBIM at det ikke er noen praktiske hindringer i veien for å innføre krav til åpenhet ved kjøp av statsobligasjoner. Det eneste hinderet er dermed at flertallet på Stortinget ikke ønsker at det skal stilles etiske krav når Oljefondet investerer i statsobligasjoner.

Flere selskaper gjennomfører nå screeninger før de investerer i statsobligasjoner, blant annet Storebrand og KLP (se www.kommunetisk.no for flere eksempler på retningslinjer). Nå må også Oljefondet på banen.

Det er ikke bra nok at den etiske forvaltningen av Oljefondet bare omfatter fondets aksjeinvesteringer. Stortinget må kreve at det ligger en helhetlig etisk forvaltning til grunn for fondets investeringer og at det derfor må utarbeides etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner. 

Les mer: ”Etisk underskudd”

Les mer: ”Borrow my pension”

​Oljefondets investeringer i statsobligasjoner 2014

Hentet herfra (pdf)